4. desember hadde fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse dialogmøte med næringsministrer Iselin Nybø og partene i arbeidslivet. Hovedtema var Covid-19, smittevern og støtteordninger, men utvalget tok også opp områdegjennomgangen og oppgaver til fylkeskommunene.
Næringsminister Iselin Nybø var invitert til møte for å gi en orientering om regjeringens arbeid med støtte til bedrifter og arbeidstakere som er rammet av smittevernstiltakene. Statsråden orienterte om status for de ulike kompensasjonsordningene gitt til næringene under koronapandemien.
– Smittevernstiltakene rammer næringene ulikt, men det generelle bildet er at næringslivet har det tøft. Derfor er det viktig med både kompensasjon- og stimuleringstiltak. Det er for tidlig å si noe om effekten av tiltakene i 2020, men ser at vi treffer bredt. Over 80.000 unike foretak har benyttet de ulike tiltakene, 19 % av alle foretak i Norge, fortalte Nybø.
I tillegg gav næringsministeren en oppdatering om oppfølgingen av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Hun poengterte at det ikke vil komme en egen stortingsmelding om saken, men at oppfølgingen vil foregå steg for steg. Sammenslåingen av Eksportkreditt og GIEK er et konkret tiltak regjeringen har iverksatt.
I et felles innlegg ved Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eiendom i Oslo, la Østlandssamarbeidet vekt på at smittevernstiltak tilpasset nasjonale og lokale forhold er uforutsigbare. Derfor må støtteordningene for bedrifter og arbeidstakere i større grad må gi et langsiktige sikkerhetsnett. Fagpolitisk utvalg var kritiske da den generelle kompensasjonsordningen ble avviklet i september, og utviklingen siden da har vist at det var en forhastet beslutning.
– Vi mener regjeringen dessverre er for ivrig etter å sette korte tidsrammer og avvikle tiltak, og i større grad bør iverksette forutsigbare, enkle og kraftfulle tiltak som når ut til målgruppene hurtig. Hvis det er ønskelig med regionale tiltak og ordninger går vi gjerne i dialog, fortalte Evensen.
På vegne av Oslo kommune fremhevet Evensen at de nå befinner seg i en svært vanskelig situasjon med de høyeste arbeidsledighetstallene i Norge. I tillegg forventer Oslo kommune økt ledighet og permitteringer fremover. Evensen var også klar på at eventuelle kompensasjonsordninger i 2021 bør legge inntektsgrunnlaget fra de 3 år siste årene til grunn, ikke kun fjoråret.
Truls Vasvik er utvalgsleder for næring og reiseliv i Vestfold og Telemark. Han tegnet også et bilde av en krevende situasjon i sitt fylke, spesielt for reiselivet. Både store konferansehotell og turisthoteller i fjellene sliter voldsomt, fortalte Vasvik. Videre støttet han Evensen i at ordninger fra regjeringen må være langsiktige og samtidig være på plass når smittevernstiltakene kommer. I tillegg fremhevet Vasvik BIO-midlene som en god ordning det bør satses mer på.
Utvalgsleder for næring, Per-Gunnar Sveen, understreket at Innlandet vil fokusere på de samme driverne for utvikling som før pandemien. Her trakk han frem satsningen på bio- og sirkulærøkonomi og klyngesatsningen. Sveen la også vekt på at regjeringens støtteordninger må videreføres, da spesielt reiselivet i Innlandet sliter. Ellers trakk Sveen også frem BIO-midlene som en god og målrettet ordning.
Johan Edvard Grimstad, fylkesråd for næring i Viken, tok opp tråden om områdegjennomgangen, regionreform og oppgaveoverføring. Han oppfordret regjeringen til å involvere fylkeskommunene tettere i oppfølgingen av områdegjennomgangen, både med hensyn til oppgaveoverføring etter regionreformen og fylkeskommunenes eierskap i Innovasjon Norge. Grimstad understreket også at fylkeskommunene kan være et godt alternativ som distributør av krisemidlene med god kompetanse på lokale og regionale forhold.
Behovsmelding fra partene i arbeidslivet
NHO, LO og Virke var invitert for å fortelle om behov og utfordringer fremover på vegne av sine medlemmer.
Regiondirektør for NHO i Innlandet, Jon Kristiansen, sa at arbeidet med kompensasjons- og støtteordninger selvsagt hadde vært det viktigste de siste månedene. Han hadde også inntrykk av at samarbeidet mellom partene i arbeidslivet hadde fungert godt. Kristiansen løftet også blikket og så fremover i et lengre tidsperspektiv og var tydelig på at InterCity er Østlandets viktigste felles prosjekt for et felles bo- og arbeidsmarked. Videre poengterte Kristiansen at en fleksibel arbeidsmodell med hjemmekontor har fremhevet behovet for god bredbåndsutvikling i landsdelen.
Ingunn Gjerstad, leder av LO i Oslo, la vekt på at de i samfunnskritiske jobbene som ikke kan ha hjemmekontor ikke må glemmes. Hun understreket regjeringen må sikre forutsigbarhet for folks arbeid og inntekt, slik at den arbeidsløse julen for mange ikke blir en tragedie. Derfor er det nødvendig med penger til både drift og kompetanseutvikling. I tillegg kan det bli et problem demokratisk problem med forsamlingsfriheten om det blir en langvarig nedstenging frem mot valget i 2021, konkluderte Gjerstad.
Pål Thygesen, rådgiver i Virke, fortalte at mange virksomheter forventer omsetningsfall og er i en kritisk situasjon – det er viktig at kompensasjonsordningene kommer raskt, ellers risikerer man at bedriftenes sparekonto er tom før pengene kommer, sa Thygesen. Antall læreplasser er gått ned 23 prosent, og Thygesen oppfordret fylkeskommunene til å ha fullt fokus på arbeidet med læreplasser. Han fremhevet bedriftsintern opplæring som viktig for bedriftenes konkurransekraft, og ba fylkeskommunene opprettholde BIO-midlene på samme nivå fremover. Ordningen er et godt alternativ til permittering, styrt av etterspørselen i bedriftene. I tillegg sa Thygesen at fylkeskommunene bør arbeide med oppdaterte analyser om etterspørsel etter fagskoleutdanning og dimensjonere tilbudet etter dette.
