Hva er konsekvensene av Brexit for norsk næringsliv? Spørsmålet var på dagsorden da fagpolitisk for utvalg næring og kompetanse hadde europeisk fagdag under møtet 19. februar.
– Frihandelsavtalen etter Brexit vil være en dårligere løsning enn EØS for næringslivet.
Det var det tydelige budskapet fra Tore Myhre, leder av internasjonal avdeling i NHO. Han understreket at selv om frihandelsavtalen vil bli bedre enn den gjeldende nødløsningen, som kun forhindrer toll på varer, så vil avtalen være en dårligere løsning for næringslivet enn EØS.
Brexit skaper nye ulemper for næringslivet. Det blir nye regler, krav og prosesser når det kommer til toll, opprinnelsesland, produktkrav og merking. Personer og varer skal kontrolleres på grensen. Dette skaper forsinkelser og økte kostnader for bedriftene.
Samtidig er Norge nå i en midlertidig overgangsperiode med et juridisk vakuum. I tillegg gjør koronapandemien det vanskelig å måle konsekvensene for personflyt over grensene. På sikt vil forholdene bli bedre med en overordnet avtale og nye systemer som får satt seg, men det vil uansett være klart flere handelshindre mellom Norge og Storbritannia enn før Brexit.
Bedriftscase: Batteriretur
En bedrift som har fått merke konsekvensene av Brexit på kroppen er Batteriretur i Fredrikstad. Administrerende direktør Fredrik Andresen fortalte at Storbritannia har vært selskapets viktigste destinasjon for gjenvinning av blybatterier gjennom 25 år. Uttredelsen av EU har ført til høyere gebyrer, lengre behandlingstid og køer, med økte kostnader.
– De siste to årene har Brexit kostet oss godt over ti millioner, understreket Andresen.
Derfor har Batteriretur i stor grad endret destinasjon fra Storbritannia til Tyskland. Konsekvensene har gitt negative effekter for klimaet og miljøet. Mye av transporten er flyttet fra sjø til lastebil, i tillegg til at gjenvinningsgraden i Tyskland bare er 75 %, sammenlignet med 96 % hos britene. Virksomheten blir dermed mindre sirkulær.
Andresen uttrykte forståelse for at ting kan ta tid på politisk nivå, men var klar på at bedriftene rammes for hver dag som går. I verste fall vil tidsbruken bidra til at arbeidsplasser går tapt i Norge.
Likevel ser Batteriretur positivt på fremtiden. Allerede i 2012 startet Batteriretur et pilotprosjekt for håndtering av batterier på oppdrag fra den europeiske bilindustrien. Selskapet Hydrovolt er etablert og bygger en ny fabrikk for batterier fra transportsektoren på anlegget til Batteriretur. Fabrikkens kapasitet er på 8 ganger det norske markedet i 2020.
– Norge har en globalt ledende posisjon innen elektrifisering av transportsektoren, og har tatt en ledende posisjon innen batterihåndtering. Dermed gir EUs bærekraftskrav norske konkurransefortrinn. Batterimarkedet i Europa er doblet siden 2018, med økende fokus på lavt karbonutslipp og resirkulering, kunne Andresen fortelle.
Han avsluttet med at det selskaper som Batteriretur trenger hjelp til, er politiske rammevilkår som gjør det mulig å etablere seg i nye markeder, for eksempel i Storbritannia etter Brexit.
Norge og Storbritannia i fremtiden
Ekspedisjonssjef Niels Engelschiøn i Utenriksdepartementets avdeling for handel og Europa avsluttet bolken om Brexit. Han var tydelig på at det er store forskjeller mellom medlemskap i EU/EØS og avtalen mellom britene og EU. Dette er klart flere begrensninger når det kommer til fri bevegelse av personer, vare- og tjenestehandel og energi.
– Det er en uvanlig situasjon å forhandle om å samarbeide mindre enn før, poengterte Engelschiøn.
Situasjonen har vært ytterligere komplisert ved at Storbritannia skulle forhandle frem flere avtaler samtidig, og at britene ikke har forhandlet frem egne frihandelsavtaler siden de gikk inn i EU. Det tok lang tid å få på plass avtalen med EU, hvilket gjorde at Norge og Storbritannia ikke fikk på plass en egen avtale i tide. Dermed ble det en midlertidig løsning for å forhindre toll på varer.
Noen saker i det fremtidige forholdet mellom Norge og Storbritannia er allerede avklart. Engelschiøn fortalte at det er laget en rammeavtale for fiskeri, spørsmål rundt transport er stort sett avklart, trygd og sosiale spørsmål er i all hovedsak landet, og en del er kommet på plass tilknyttet forskning. Hovedfokuset fremover blir den nye frihandelsavtalen.
Avtalen mellom Storbritannia og EU vil ikke være en fasit for avtalen mellom Norge og britene, men kan fungere som en mal. På områder omfattet av EØS må avtalene i stor grad være parallelle. Samtidig er det områder hvor det er klare forskjeller. Løsningen mellom EU og britene uten toll og kvoter på landbruksvarer passer ikke inn i den norske politikken. Samtidig ønsker kanskje Norge et mer forpliktende samarbeid på tjenesteområder, f.eks. når det gjelder gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner og tilgang innen telekom og maritime tjenester.
– Det er krevende forhandlinger som gjenstår. To separate områder hvor det er klare interesseforskjeller er fiskeri og landbruk. I tillegg kan det bli komplisert på områder hvor vi har høyere ambisjoner enn hva en fikk til mellom Storbritannia og EU, men vi tror og håper at en avtale skal bli klar til ratifisering i Stortinget i løpet av våren.
Ny programperiode i EU
Den europeiske fagdagen til utvalget ble avsluttet med en sesjon om fylkeskommunenes muligheter i EUs nye programperiode 2021-2027.
Vidar Pedersen og Anne Hunderi fra Diku orienterte om Erasmus+. Programmet er mest kjent for å finansiere mobilitet, men Diku la vekt på at programmet også byr på muligheter før større strategiske utviklingsprosjekter.
Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Jesper W. Simonsen fra Forskningsrådet kunne fortelle at det nye programmet legger vekt på flere samfunnsoppdrag («missions») for å løse store utfordringer, med byer og regioner som innovasjons-laboratorier.
Ann Irene Sæternes, Fagsjef Europa i Østlandssamarbeidets sekretariat, beskrev Interreg som EUs desentraliserte regionalpolitiske verktøy. Hun løftet frem jobben sekretariatet gjør for fylkeskommunene, som nasjonalt kontaktpunkt for Østersjøprogrammet, medlem i beslutningsgruppe for Nordsjøprogrammet, og som deltaker i den nasjonale koordinatorgruppen. Dette gir flere plattformer for å påvirke innholdet i programmene og utvelgelsen av prosjekter.
