Select Page

Østlandssamarbeidets høringsinnspill til revisjonen av TEN-Ts retningslinjer

av Kristian Singh-Nergård |
Publisert 29. April, 2021
Østlandssamarbeidets høringsinnspill til revisjonen av TEN-Ts retningslinjer

Østlandssamarbeidet har fokus på interessepolitisk arbeid og er en arena for felles påvirkning både nasjonalt og i Europa. Samferdsel og infrastruktur er et prioritert område for oss. Vi har nå oversendt vårt høringsinnspill til Samferdselsdepartementet, som skal sammenfatte det norske bidraget til den åpne høringen om TEN-Ts retningslinjer. Høringsinnspillet er også sendt direkte til EU-kommisjonen.

Hva er TEN-T?

Men først, hva er egentlig TEN-T? Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) er EUs rammeverk for veier, jernbane, luft- og vanntransport på det europeiske kontinentet. Norge er knyttet til TEN-T gjennom EØS-avtalen, og TEN-T-regelverket legger føringer for kvaliteten på den norske infrastrukturen.

De viktigste elementene i Østlandssamarbeidets høringsinnspill

Styring og regionale myndigheters rolle

Vi understreker betydningen av regionale myndigheters rolle og at smart og bærekraftig grønn mobilitet må planlegges og gjennomføres i en blanding av nedenfra-og-opp- og ovenfra-og-ned-tilnærming. Revisjonen av TEN-Ts retningslinjer bør styrke tilgjengeligheten til alle regioner i EU/EØS-land.

Smart og grønn mobilitet

Regionene er nøkkelaktører for smart og grønn mobilitet, og det er viktig med en moderne grenseoverskridende infrastruktur – spesielt jernbanelinjer og multimodale terminaler1 – for å få til et grønt skifte for gods- og passasjertransport, fra vei og luft til jernbane og sjø.

Det er behov for å legge til rette for en storstilt utrulling av lette og tunge lavutslippsbiler og teknologier, med utbygging av ladesystemer og fyllestasjoner for alternativt drivstoff over landegrensene.

Bærekraft

FNs bærekraftsmål bør legges til grunn ved revisjonen av TEN-Ts retningslinjer. Det vil si et bredere utgangspunkt enn bare klimagassutslipp.

Retningslinjene bør ta sikte på å sikre synergier og fordeler ved investeringer i transportinfrastruktur, og investeringer i energi og digital infrastruktur.

Bærekraftig bymobilitet og viktigheten av knutepunkt må reflekteres bedre. Kapasitet og flaskehalser i knutepunktene hemmer transportstrømmene og skaper høye miljøkostnader. Det bør derfor til rette for et bedre bindeledd mellom kjernenettverket og infrastrukturen i det tilknyttede nettverket2.

Det er behov for investeringer i grønne korridorer mellom de mindre og mellomstore byene og det viktigste knutepunktet for TEN-T i Norge, Oslo, og mellom knutepunkt i Norge og Sverige/Danmark/Europa.

Sjøtransport

Sjøtransport (på engelsk kalt Motorways of the Sea, eller forkortet til MoS) og havnenes rolle må fremheves slik at det reviderte TEN-T-regelverket mer effektivt legger til rette for modal overgang til sjøtransport. EU-kommisjonen bør inkludere maritime lenker til TEN-T-kartene for å styrke synligheten og den politiske støtten til sjøtransporten. De reviderte retningslinjene for TEN-T bør inkludere en europeisk koordinator for MoS.

Grenseoverskridende korridorer

I vårt innspill framhever vi også de viktigste grenseoverskridende korridorene i regionen, og ber om at TEN-T justeres for å sikre disse. De viktigste korridorene er:

  • Forbindelsen Oslo-Gøteborg-København-Hamburg-Berlin, med særlig søkelys på flaskehalser på jernbanen mellom Oslo og Gøteborg.
  • Forbindelsen Oslo og Stockholm, for å kunne flytte trafikk fra vei og fly til jernbane.
  • Jyllandskorridoren med ferjeforbindelse fra Larvik og Grenland til Frederikshavn/Hirtshals.

For å sikre et fleksibelt og trygt transportsystem for gods og passasjerer i fremtiden må alle de tre hovedkorridorene mellom Østlandet og resten av Europa videreutvikles.

Du kan lese hele høringsinnspillet her (PDF).

1 Multimodale terminaler er terminaler der ulike transportmetoder er koblet sammen, og gjør at for eksempel varer eller passasjerer kan flyttes fra en transportmetode til en annen.
2 Kjernenettverket er de prioriterte hovedkorridorene, mens det tilknyttede nettverket er sekundære transportkorridorer som kobler omlandet på hovedkorridorene.

Artikkelen er skrevet av

Relaterte innlegg

Stikkord

Anette Solli Annette Lindahl Raakil Ann Irene Sæternes Arve Høiberg Assembly of European Regions (AER) Aud Hove Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) Bane NOR Biogass BSSSC Youth Bærekraft Det grønne skiftet Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) Dovrebanen Energistasjoner EU EU-kommisjonen Europaforum Europakafé EUs Østersjøstrategi (EUSBSR) Even Aleksander Hagen EØS Fagskole Fehmarnbelt Fylkesveier Godstransport Grønne næringstransporter Grønn omstilling Guido Beermann Gunn Marit Helgesen Helge Orten Hydrogen Ingrid Schulerud InterCity Interreg Ivar Odnes Jan Carsten Gjerløw Jernbane Jernbanedirektoratet Jon Petter Arntzen Jyllandskorridoren Kari-Anne Jønnes Kirsti Slotsvik Klimagassutslipp Klimapolitikk Kollektivtrafikk Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Kommunesektorens Organisasjon (KS) Kunnskapsdepartementet (KD) Kåre Pettersen Let’s Communicate Markku Markkula Miljødirektoratet Miljøstiftelsen ZERO Mobilitet Nasjonal transportplan (NTP) NHO Nordsjøkommisjonen Norges delegasjon til EU Nye Veier AS Ola Elvestuen Olav Skinnes Ole Haabeth Oslofjorden Osloregionen Osloregionens Europakontor Oslotunnelen Pat Cox Raymond Johansen Representantskapet Ringeriksbanen Roger Ryberg Rune Hogsnes Samferdselsdepartementet (SD) Scan-Med-korridoren Scandria Alliance Sirkulær økonomi Siv Henriette Jacobsen Statens vegvesen STRING Terje Riis-Johansen Tonje Brenna Transport Transport- og kommunikasjonskomiteen Transportkorridorer Transportøkonomisk institutt (TØI) Tungtransport Tyskland-strategi Ungdomsmedvirkning Utdanning Utenriksdepartementet (UD) Vestfoldbanen Østersjøen Østersjøprogrammet Østersjøregionen Østersjørådet (CBSS) Østfoldbanen Østlandsutstillingen ØstsamUng

Nyhetskategorier