Fullføringsreformen1 skal få flere til å fullføre, og inneholder flere konkrete tiltak som bedre tilpasning, styrket yrkesfag og mer valgfrihet for elevene. Østlandssamarbeidet kjenner igjen utfordringene og er generelt positive til fullføringsreformens retning og tiltak. Samtidig er fylkeskommunene tydelige på at tilstrekkelig finansiering, praktisk organisering og godt samarbeid vil være avgjørende for om reformen blir vellykket.
11. juni inviterte Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg for næring og kompetanse til dialogmøte med Kunnskapsdepartementet om fullføringsreformen. Statssekretær Anja Johansen (V) orienterte om bakgrunnen for reformen, reformens tiltak og veien videre – med forslag til ny opplæringslov på sensommeren som første steg.
Kommentarer og spørsmål fra Østlandssamarbeidet ble fremmet av Siv Henriette Jacobsen, fylkesråd for utdanning og kompetanse i Viken, Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Mari Gjestvang, leder av hovedutvalg for utdanning i Innlandet, og Mette Kalve, leder av hovedutvalg for utdanning og kompetanse i Vestfold og Telemark.
Viktig – men kostnadskrevende reform
Utfordringene som reformen skal løse er gjenkjennelige for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Samtidig var både representantene fra Østlandssamarbeidet og statssekretæren opptatt av å ikke svartmale nåsituasjonen i videregående opplæring – det gjøres mye godt arbeid og sektoren er i positiv utvikling.
Østlandssamarbeidet og departementet var enige om at det er bra med mer fleksibilitet, fullføringsrett, rett til re-kvalifisering og utvidede plikter for det offentlige, selv om det er en viss usikkerhet knyttet til praktisk gjennomføring og mulige konsekvenser. Statssekretær Johansen understreket at regjeringen bevisst har lagt seg på en optimistisk og åpen linje, og heller vil gjøre innstramminger senere dersom de utvidede rettighetene skaper uforutsette utfordringer. Hun la også vekt på at regjeringen ønsker gode, brede og inkluderende prosesser i det videre arbeidet med reformen.
Det er særlig innen fag- og yrkesopplæring at fullføringsutfordringene er store. I møtet var det bred enighet om at det er viktig å arbeide med å skaffe læreplass til flest mulig og ha gode alternative tilbud til de som ikke får læreplass. Flere av fylkeskommunene fremhevet at de arbeider med en læreplassgaranti.
Et hovedbudskap fra fylkeskommunene er at deres utvidede forpliktelser i reformen må fullfinansieres. Johansen poengterte at dette først og fremst vil gjøres gjennom budsjettprosessene i regjeringen og Stortinget, selv om noen tiltak allerede er iverksatt. Både departementet og fylkeskommunene var enige i at det er fornuftig å bruke mer ressurser i videregående opplæring for å sikre at folk får varig tilhørighet til arbeidslivet, og dermed redusere den langsiktige belastningen på NAV-systemet. For å lykkes med reformen vil det være avgjørende med et godt samarbeid mellom ulike offentlige forvaltningsnivå og etater.
1 De viktigste tiltakene i fullføringsreformen
- alle som begynner i VGO skal ha rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse
- bedre tilpassede opplæringsløp
- alle elever som har kort botid og svake norskferdigheter skal få et overgangstilbud når de starter i VGO
- en plikt til å jobbe systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å stryke i fag
- elevene skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet
- innføre tiltak for at flere skal få læreplass
- det skal bli mulig å ta flere fagbrev
- en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud
- å styrke kvaliteten på tilbudet om å ta fagbrev i skole, slik at det blir likeverdige tilbud
- foreslå en utvidet rett som gir voksne mulighet til å komme tilbake til VGO for å fullføre og bestå
Kilde: regjeringen.no
