Tirsdag 8. juni avholdt Østlandssamarbeidet webinar om omklassifisering av riksveier. Formålet med webinaret var å fokusere på veiutbygging i Norge og bidra til å bedre forståelsen for utfordringene som oppstår ved omklassifisering av riksveier til fylkesveier. Rundt 120 personer fra hele landet logget inn for å følge innleggene og den politiske debatten.
Redusert reisetid, økte kostnader
Når staten bygger ut riksveinettet i Norge gir det blant annet redusert reisetid. Samtidig omklassifiseres gamle riksveier til fylkesveier, og ansvar for utbedring og vedlikehold gis til fylkeskommunene. Fylkeskommunene mener de ikke blir kompensert for dette “påtvungne” ansvaret. Foredragsholdere og debattanter besto blant annet av de som omklassifiserer veiene (regjeringen), de som utbedrer veiene (Statens vegvesen og Nye Veier) og de som sitter med ansvaret for de omklassifiserte veiene (fylkeskommunene).
Fylkesordfører i Innlandet og leder av Østlandssamarbeidets representantskap, Even Aleksander Hagen (Ap), ønsket velkommen og introduserte problematikken med omklassifisering av riksvei til fylkesvei, og ga som eksempel utfordringene som Innlandet, med et større geografisk areal enn Danmark, står overfor.
Prosjektdirektør i Statens Vegvesen, Ingunn Foss, orienterte om samfunnsoppdraget til Statens Vegvesen, med et blikk framover og noen konkrete eksempler på hvordan de jobber. Mottoet er «Statens vegvesen utbedrer der vi kan, bygger nytt der vi må».
Med kun fem års historie har ikke Nye Veier like mye å vise til som Statens Vegvesen, men seniorrådgiver Jon Terje Ekeland ga en kort orientering om Nye Veier, deres samfunnsoppdrag og hvordan de ser på planlegging og veibygging i framtiden.
Direktør for samferdsel, miljø og mobilitet i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Gunnar Berg Treidene, orienterte om Vestfold og Telemark fylkeskommune som veieier og samfunnsutvikler. Han viste til konkrete saker de har i Vestfold og Telemark, og at de sliter med et stort vedlikeholdsetterslep og har store driftskostnader på strekninger som omklassifiseres til fylkesveg, men som har liten trafikk og liten nytteverdi.
Samferdselssjef i Innlandet fylkeskommune, Aud Riseng, holdt et innlegg om konsekvensene for Innlandet fylkeskommune når riksveier omklassifiseres til fylkesveier. Hun pekte på at selv om nye riksveier legges utenom byer og tettsted er det fortsatt mange som fortsatt vil bruke de omklassifiserte riksveiene (som blir fylkesveier) for å komme seg til og fra jobb, dra på butikken etc. Selv om fylkeskommunene får økt veilengde blir ikke de samlede bevilgningene større av den grunn.
Forskningsleder, Samfunnsøkonomiske analyser ved Transportøkonomisk Institutt (TØI), Askill Harkjerr, bidro med statistikk og forskning. Hvem bør ha ansvaret for hvilke veier? I og med at sammenslåinger har gitt større kommuner, kan omklassifisering av noen fylkesveier til kommunale veier gi bedre prioriteringer.
Områdedirektør for Samfunn, velferd og demokrati i Kommunesektorens Organisasjon (KS), Helge Eide, orienterte litt situasjonen til fylkeskommunene og kommunene rundt i landet. Han snakket blant annet om forvaltningsreformen i 2010 som resulterte i at 44000 km vei ble overført fra staten til fylkeskommunene. Dette førte til et vedlikeholdsetterslep på om lag 50-85 milliarder kroner. Tall fra SVV i 2017 viste at ca. 40% av fylkesveiene vurderes å ha dårlig dekketilstand. Er oppdraget for krevende for fylkeskommunene og kommunene? Absolutt ikke, mente Eide, så lenge de får de ressursene som er nødvendige.
Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Anders Tyvand (KrF).
Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Anders Tyvand (KrF), orienterte om hvilke politiske vurderinger som gjøres før man omklassifiserer riksveier til fylkesveier. Riksveiene skal være stamveier og bidra til å bedre intermodal transport. Tyvand understreket at omklassifisering av eksisterende riksvei bare gjøres når det bygges nye riksveitraseer. Dersom man skulle velge å omklassifisere fylkesveier tilbake til riksveier, vil dette føre til mindre makt og reduserte tilskudd til fylkene. Regjeringen ønsker imidlertid å flytte makt ut til de som bruker veiene regelmessig.
– Drift og vedlikehold av fylkesveiene er ikke noen enkel jobb. Jeg vil derfor berømme fylkeskommunene for arbeidet de gjør med fylkesveiene. Staten må ta mer ansvar for å hjelpe fylkene, og vi bevilger derfor 3 milliarder kroner spesifikt til fylkesveiene. Videre vil Regjeringen øke bevilgningene til fylkesvegene med 16 milliarder i NTP-perioden, sa Tyvand.
I den avsluttende debatten deltok i tillegg til Anders Tyvand, Solveig Sundbø Abrahamsen (H) fra Stortingets Transport og kommunikasjonskomite, Mona Cicilie Stormoen (Ap) fra Fylkesutvalg og utvalg for trafikksikkerhet i Innlandet fylkeskommune, Olav Skinnes (Sp), fylkesråd for samferdsel i Viken fylkeskommune og Arve Høiberg (Ap), utvalgsleder i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Fra fylkeskommunenes representanter ble det understreket at det er behov for enda bedre finansiering av fylkesveiene – både når det gjelder vedlikeholdsetterslep og når riksvei omklassifiseres til fylkesvei.
Presentasjoner (PDF-format)
- Ingunn Foss, prosjektdirektør Statens Vegvesen: Veiutbygging i Norge før og nå. Samfunnsoppdraget til Statens Vegvesen
- Jon Terje Ekeland, seniorrådgiver plan, Nye Veier: Nye tider og nye veier. Planlegging og veibygging i framtiden?
- Gunnar Berg Treidene, direktør for Samferdsel, miljø og mobilitet Vestfold og Telemark fylkeskommune: Vestfold og Telemark fylkeskommune som veieier og samfunnsutvikler
- Aud Riseng, samferdselssjef i Innlandet fylkeskommune: Fra riks- til fylkesveg – hva betyr det for oss?
- Askill Harkjerr Halse, forskningsleder, Samfunnsøkonomiske analyser, Transportøkonomisk Institutt: Hvem bør eie veiene?
- Helge Eide, områdedirektør Samfunn, velferd og demokrati KS: Veiutbygging i et langstrakt land. Er oppdraget for krevende for fylkeskommunene og kommunene?
