Tirsdag 15. juni avholdt Østlandssamarbeidet webinar om pandemi og mobilitet. Formålet med webinaret var å belyse og drøfte mobilitetsutfordringene som fylkeskommunene, kollektivselskapene og kommuner i landsdelen vil stå ovenfor etter pandemien. Rundt 65 personer fra Østlandet og resten av landet logget inn for å følge innleggene og den påfølgende debatten.
Pandemien har skapt store utfordringer for kollektivselskapene på Østlandet. Hjemmekontor og smittevernsutfordringer har medført en markant nedgang i trafikktallene. Hvordan kommer vi ut av krisen og når kommer passasjerene tilbake?
Oppdatert kunnskapsgrunnlag for mobilitetsutfordringene etter pandemien
Fylkesordfører i Innlandet og leder av Østlandssamarbeidets representantskap, Even Aleksander Hagen (Ap), ønsket velkommen og introduserte noen av utfordringene kollektivselskapene står overfor, både under den pågående pandemien, men også i perioden når samfunnet skal prøve å finne tilbake til normalen.
Ingunn Opheim Ellis, forsker ved Asplan Viak, la fram oppdatert statistikk og forskning på hvilke mobilitetsutfordringer pandemien har skapt. Asplan Viak har vurdert de langsiktige effektene av pandemien gjennom flere utredninger det siste året. Undersøkelsene viser betydelig langsiktig nedgang i antall kollektivreiser. Årsakene er frykt for smitte og økt bruk av hjemmekontor. Man ser også en nedgang i biltrafikk, men ikke i like stor grad som for kollektivtrafikken. Ellis understreket at det fortsatt er viktig å jobbe med rammevilkårene til kollektivtrafikken slik at den kan konkurrere med biltrafikken.
Susanne Nordbakke, PhD og forskningsleder ved Transportøkoniomisk Institutt (TØI), orienterte om bruk av hjemmekontor og mulige endringer i reisevaner. Hun vektla at folk har et todelt forhold til hjemmekontor, der man opplever både fordeler og ulemper. Forskningsresultatene indikerer at flere ønsker å ha hjemmekontor i tiden framover, men ikke nødvendigvis hver dag. Dette kan resultere i redusert bilbruk, og redusert trengsel på kollektivtransporten.
Administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen, orienterte om hvordan Ruter møter mobilitetsutfordringene som pandemien har skapt. Han var klar på at Ruter ikke har som strategi å få tilbake trafikkvolumet. Reitan Jenssen understreket at det er vanskelig å tenke seg at man skal tilbake til situasjonen slik den var før pandemien, og at man må tenke nytt slik at folk kan leve livene sine slik de vil. Mange har begynt å gå og sykle under pandemien. Ruter skal ikke fokusere på å konvertere disse, men ønsker i stedet å ta andeler fra biltrafikken. Videre sa Reitan Jenssen at Ruter har lykkes med å tilby trygge reiser under pandemien, og selskapet har aldri hatt bedre omdømme. Samtidig var han klar på at politikerne, som har frarådet reise med kollektivtrafikk under pandemien, må på banen når samfunnet gjenåpner.
Aud Riseng, samferdselssjef i Innlandet fylkeskommune, holdt et innlegg om fylkeskommunene som mobilitetsaktør, med fokus på morgendagens mobilitet. Er omstillingen kommet i gang? Pandemien har ført til nedgang i antall reisende, tapte billettinntekter og rutekutt. Det vil bli flere rutekutt i tida som kommer. Hun snakket også om hva slags mobilitetstilbud som blir viktig å utvikle fremover, og hvilken rolle fylkeskommunene kan ta som en mobilitetsaktør utover tradisjonell kollektivtrafikk.
Avsluttende debatt om konsekvenser og aktuelle tiltak
Fylkesordfører Innlandet fylkeskommune, Even Aleksander Hagen (Ap), pekte på at mange nå flytter ut av byene, og at det ikke er så langt fra Oslo til Innlandet. Mange tilbringer mer tid på hyttene sine, noe man ser ringvirkninger av i distriktene. Han var klar på at rammebetingelsene må bli bedre, hvis kollektivtrafikken skal styrkes også utenfor de største byene.
Administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen, la vekt på at selskapet har mistet mest av de lengre kollektivtrafikkreisene. Disse må tas tilbake for å redusere bilbruken. Han mente samtidig at Norge er et framoverlent land der samarbeidet mellom kollektivselskapene og myndighetene er svær bra. Han lanserte samtidig en idé om nærkontor, som et alternativ til hjemmekontor og tradisjonelt kontor. For å få dette til (og for å unngå økt bilbruk) må man tilby transportløsninger og kollektivreiser som passer med et nytt bomønster. Ved å tenke smart, kan man gjøre et byks framover, ifølge Reitan Jenssen.
Visepresident i NITO, Kjetil E. Lein, sa at folks vaner har blitt endret under pandemien. Flere ønsker å jobbe hjemmefra i større grad, men ikke nødvendigvis hver dag. Fysiske møter med kolleger, kunder etc. vil fortsatt være viktig. Lein pekte på at høyhastighets bredbånd i framtida må være tilgjengelig i alle deler av landet, slik at det legges til rette for at man kan jobbe fra der man selv ønsker. Det bør legges til rette for at ansatte kan få mulighet til å jobbe digitalt mens man reiser kollektivt, mente Lein.
Daglig leder i Kollektivtrafikkforeningen, Olov Grøtting, var opptatt av at kollektivselskapene og kundene må få tid til å tilpasse seg ny situasjon. Hun viste til at staten har kompensert for tapte inntekter under pandemien, og understreket at det fortsatt vil være behov for offentlige tilskudd til kollektivselskapene i en omstillingsperiode på seks måneder.
Presentasjoner (PDF-format)
Ingunn Opheim Ellis: Hvilke mobilitetsutfordringer har pandemien skapt
Bernt Reitan Jensen: Hvordan møter Ruter mobilitetsutfordringene som pandemien har skapt
Aud Riseng: Fylkeskommunene som mobilitetsaktør – Er omstillingen kommet i gang
