Hva betyr EUs Østersjøstrategi for Norge? Dette var tema for et seminar i Utenriksdepartementet (UD) 7. september.
Formålet med seminaret var å øke kunnskapen om Østersjøsamarbeidet og EUs Østersjøstrategi, og om mulighetene for norske nasjonale aktører til å ta del i og dra nytte av samarbeidet. Samtidig ønsket man dialog om hvordan vi fra norsk side kan bruke plattformer og programmer for å fremme norske interesser i Østersjøregionen.
Seminaret var et samarbeid mellom UD og Østlandssamarbeidet og ble gjennomført som et element i Interreg Østersjøprosjektet Let’s Communicate. Målgruppen for seminaret var norske departementer og direktorater og rundt 30 personer deltok enten fysisk i UDs lokaler eller digitalt via Teams.
Økonomisk partnerskap, bærekraftsmål og klima
Statssekretær i UD, Audun Halvorsen (H), åpnet seminaret. Han la vekt på Norges nære forhold til landene rundt Østersjøen.
– Østersjølandene er våre nærmeste økonomiske partnere og viktige for folk-til-folk-samarbeid i vårt nærområde, sa Halvorsen. Tyskland og Sverige topper listen over de viktigste norske handelspartnerne.
Innledere fra Brussel, Vilnius, Stockholm, Moskva, København og Helsinki deltok via Teams, og norsk nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, Blagovestka Riiser, var først ut. Riiser ga en god oversikt over Østersjøstrategien og hva som er fokusområdene i den. Deretter fikk Robertas Bružilas fra det litauiske formannskapet i Østersjøstrategien ordet, og han understreket de åtte EU-landenes ønske om å ha Norge med i gjennomføringen av Østersjøstrategiens handlingsplan. Videre inviterte han alle til å melde seg på det kommende årlige forumet for Østersjøstrategien, som er heldigitalt og foregår i perioden 27. september til 1. oktober.
Visedirektør for sekretariatet i Østersjørådet (CBSS), Bernd Hemingway, viste til Vilnius 2-erklæringen som ble vedtatt av utenriksministrene 1. juni og som danner grunnlag for arbeidet fram mot 2030. Østersjørådets innsatsområder og handlingsplaner er i tråd med Østersjøstrategien og bidrar til å realisere målsettingene i denne. Arbeidet med bærekraftsmålene, Baltic 2030, og felles innsats for klima og beredskap ble trukket spesielt fram.
– Det er mange muligheter for Norge i Østersjøsamarbeidet, til å dele erfaringer, hente kunnskap og jobbe sammen med de andre landene om viktige tema, sa Hemingway. CBSS er en plattform for EU-medlemmer og ikke-EU-medlemmer på like fot.
Russland for samarbeid og godt naboskap
Igor Kapyrin fra det russiske utenriksdepartementet redegjorde for hvordan Russland ser på EUs Østersjøstrategi. Han vektla at Russland deltar i alle organisasjoner og samarbeidsformater i Østersjøregionen.
– Vi er alle naboer, og det er ikke et problem, men en god mulighet, sa Kapyrin. Russland bidrar via sine strategidokumenter og temaene er i stor grad overlappende. Bærekraftsmålene ligger i bunn også for de russiske strategiene, og Russland er fullverdig medlem i Interreg Østersjøprogrammet.
Til slutt fikk deltakerne høre nærmere om arbeidet innen tre av de tematiske områdene i Østersjøstrategien; maritimt samarbeid (PA Ship/PA Safe ved Den danske sjøfartsstyrelsen), bioøkonomi (ved Nordisk ministerråd) og miljøutfordringer spesielt knyttet til landbruk (PA Nutri ved Finlands miljødepartement).
Etter en dialogrunde, og før seminaret ble rundet av, fikk deltakerne en kort gjennomgang av det nye Interreg Østersjøprogrammet for 2021-2027 med tanke på tema for mulig prosjektsamarbeid ved Ann Irene Sæternes i Østlandssamarbeidets sekretariat.
Olav Berstad, UDs koordinator for det norske formannskapet i Østersjørådet, uttalte i etterkant at dette var et vellykket seminar med fokus på norske etaters praktiske samarbeid med partnere i åtte viktige EU-land, og en fin anledning til relasjonsbygging med sentrale utenlandske aktører som bidro med gode og interessante innlegg.
Presentasjoner (i PDF-format)
Introduction to the EUSBSR v/Blagovestka Riiser
PA Nutri v/Anna Hernberg
PA Ship v/Josefine Pallesen
PA Bioeconomy v/Torfi Johannesson
Presentasjon Interreg BSR 2021-2027 v/Ann Irene Sæternes
