Tirsdag 21. september arrangerte Østlandssamarbeidet et webinar med tittelen, «Skal kollektivtransport og mobilitetstjenester fortsatt være et offentlig ansvar?» Nærmere 120 tilhørere fulgte innleggene og den avsluttende debatten. Ungdomsrepresentanten Maiken Køien Andersen fikk stor oppmerksomhet da hun i den avsluttende debatten påpekte at kollektivtilbudet er totalt fraværende for ungdommer som bor på bygda.
Transportsektoren er i endring. Ny teknologi, digitalisering og endrede reisevaner gir de offentlige kollektivaktørene nye muligheter. Samtidig ser man et voksende mobilitetsmarked der nye aktører utfordrer de etablerte aktørene med nye mobilitetstilbud. Økt konkurranse gir ikke nødvendigvis et bedre tilbud for de reisende. I et mobilitetsmarked med flere tilbydere og aktører er det også et offentlig ansvar å regulere og legge til rette for helhetlige transportløsninger, som kan bidra til at man kan nå samfunnets mål om bærekraft, samt utvikling av attraktive tettsteder og byer.
En transportsektor i endring
Jørund Vollan (partner, Deloitte) snakket om de globale trendene. Nye mobilitetsløsninger lanseres hurtig og det er en kraftig vekst i antall mobilitetsselskaper både i Europa og resten av veden. Han viste til at kapasitetsutnyttelsen for private biler i Europa er svært lav og gjennomsnittlig står bilene i ro 96% av tida. Man ser helt klart en utvikling der mikromobilitet blir stadig mer populært, og under pandemien har andelen sykler og sparkesykler i byene økt. Vollan peke også på at Norge ligger langt framme i å ta i bruk nye mobilitetsløsninger.
Viken fylkeskommune er opptatt av å utvikle bærekraftige mobilitetsløsninger for alle, uavhengig av hvor man bor. Olav Skinnes (Sp, fylkesråd for samferdsel, Viken fylkeskommune) pekte på at kollektivtrafikken har en mer begrenset rolle i Viken enn i Oslo og at bilen står for hele 55% av transportarbeidet. Viken fylkeskommune er ikke tilfreds med dette og man vil legge til rette for å styrke kollektivtransport og andre bærekraftige mobilitetsformer.
Hvordan kan kommersielle aktører komplettere det offentlige kollektivtilbudet? Det spørsmålet var tema for innlegget til Jon H. Stordrange (administrerende direktør, NHO Transport). Han viste til en positiv utvikling for kollektivtrafikken fra 2015 til 2019. Stordrange var opptatt av at de private kollektivselskapene fortsatt må gis forutsigbare rammebetingelser, og at kompensasjonsordningene må videreføres inntil man ser hvordan reisemønsteret utvikler seg etter pandemien. Uten offentlig støtte i en overgangsperiode vil man kunne få et dårligere kollektivtilbud og økt biltrafikk.
Bildeling og andre innovative løsninger
Pelin Hizal Smines (CEO, SammeVei AS) snakket om bildeling og bildelingsappen SammeVei, som hun omtalte som «bildelingens Tinder», og i det ligger det at man selv kan velge hvem man vil samkjøre med, og at man kan matche automatisk med sjåfør og passasjer. Hun pekte på at reisevanene våre har blitt endret på grunn av pandemien, og at det offentlige nå bør se på muligheten for å delfinansiere bildelingstjenester. Smines poengterte at infrastruktur og teknologi for samkjøring er ferdig utviklet, og at et offentlig-privat samarbeid kan bidra til redusert biltrafikk og mindre utslipp.
Hvordan møter kollektivselskapene de nye mobilitetsutfordringene? Endre Angelvik (direktør mobilitetstjenester, Ruter AS) orienterte om Ruter sine planer og strategier. Han understreket at det er viktig for Ruter å være der kundene er, og at det er viktig å dekke kundenes behov. Det hjelper ikke engang å ha gratistilbud hvis ikke bussen tar deg dit du skal. I tillegg til tradisjonelle kollektivtjenester prøver Ruter også nye mobilitetstjenester. Blant annet har de testet 10 minibusser som kjørte on-demand, og kunne bestilles via en app. Tilbudet var tilgjengelig på ettermiddag, og var rettet mot familieaktiviteter som er bilbasert. Ruter har også satset på mikromobilitet og har, sammen med Bærum, inngått et samarbeid med Tier om sparkesykler. Ruter har også testet selvkjørende biler som hatt lov til å kjøre i 30 km/t.
Anne Rygh Pedersen (Ap, ordfører, Tønsberg) snakket om hvilken rolle kommunene bør ha i utvikling av effektive og bærekraftige mobilitetsløsninger, og hvordan man kan samarbeide regionalt. Hun la vekt på at kommunene må forankre mobilitetstankegangen internt og jobbe tverrsektorielt og regionalt. På regionalt nivå må man utfordre det tradisjonelle trafikkplanparadigme og være åpen for nye mobilitetsløsninger.
Ungdomsrepresentant toneangivende for debatten
Etter innleggene ble det avholdt en spennende debatt der vi spurte om det er plass for både offentlige og kommersielle aktører i fremtidens mobilitetsmarked, og om de offentlige kollektivselskapene vil klare å møte konkurransen med de nye og større kommersielle aktørene som nå er på tur inn i markedet.
Silvia Olsen (avdelingsleder for avdeling for Mobilitet og Organisering, Transportøkonomisk Institutt) innledet debatten med en oppsummering av tematikken og la vekt på at innovasjonene i stor grad er teknologidrevet. Dette gir både fylkeskommunene og kollektivselskapene en del nye utfordringer.
Deltakerne i debatten var Ola Elvestuen (V, medlem av Finanskomiteen, Stortinget), Arve Høiberg (Ap, leder hovedutvalg for samferdsel, Vestfold og Telemark fylkeskommune), Maiken Køien Andersen, medlem Ungdommens fylkesting, Innlandet fylkeskommune), David Mothander (samfunnskontakt, Bolt i Norden) og Ragnhild Wahl (FoU-direktør, ITS Norge), mens moderator var Jon Petter Arntzen (sekretariatsleder, Østlandssamarbeidet). Ungdomsrepresentanten ble toneangivende for en debatt hvor fokus på tilbudet til distriktene sto sterkt.
Ola Elvestuen var opptatt av nytenkning og at man må være åpen for en ny mobilitetshverdag der eksempelvis autonome kjøretøy kommer. Han la vekt på at det offentlige må følge konkurranseregelverket hvis man skal gå inn og subsidiere private tilbud. Det har vært mye snakk om mikromobilitet og da spesielt de omdiskuterte sparkesyklene. Venstres synspunkt er at ansvaret for regulering av disse må ligge lokalt. Kommunene og fylkene vil være viktige i arbeidet for å legge til rette for nye innovasjoner og løsninger.
Arve Høiberg understreket at i Vestfold og Telemark ønsker å være proaktive for å bidra til å utvikle et bedre mobilitetstilbud. Han vektla også at man ikke kan diskutere ny teknologi som om det kun finnes én løsning for hele Østlandet. Man må ha ulike løsninger tilpasset geografi og demografi. Høiberg sa også at i Arbeiderpartiet er holdninga at utfordringer løses ved samarbeid internasjonalt, men man må sikre lokal forankring. Med tanke på mikromobilitet er det viktig at det offentlige er inne og regulerer slik at man får gode helhetlige løsninger.
Maiken Køien Andersen, representant, Ungdommens fylkesting i Innlandet
Ungdomsrepresentanten, Maiken Køien Andersen, la vekt på at de fleste ungdommer ikke har bil eller tilgang på bil. Selv tok hun lappen så fort hun hadde mulighet til det, fordi hun ikke hadde et kollektivtilbud som kunne dekke hennes transportbehov. Busstilbudet til de som bor i distriktene er ikke godt nok i dag, og man må derfor utvikle og tilpasse mobilitetstjenester til det faktiske behovet. De private aktørene satser først og fremst i byene fordi det er mest lønnsomt, men vi må ikke glemme de som bor i distriktene. Ungdom ønsker fleksibilitet og at mobilitetstilbudet er der når man trenger det. Det gjelder alt fra kollektivtrafikk til mikromobilitet. Hun mente at private mobilitetsaktører så langt har vært dyktigere enn offentlige kollektivselskaper til å utvikle markedsbaserte mobilitetstilbud for ungdom.
David Mothander (samfunnskontakt i Bolt) etterlyste et klarere rammeverk og mer offentlig styring av mikromobilitetstilbudet. Dette er viktig for å få et bedre og mer helhetlig mobilitetstilbud og dette vil bidra til å få ned antallet ulykker. Man må også stille krav til aktørene, og aktørene bør dele data slik at totaltilbudet blir mer markedsdrevet. På denne måten vil man enklere kunne utvikle tilbudet ut fra etterspørselen. Selskapene som har elsparkesykler vil man da enklere kunne dimensjonere egen flåte.
Ragnhild Wahl (FoU-direktør i ITS Norge) var opptatt av at man må utvikle effektive og helhetlige mobilitetsløsninger, samtidig som hun advarte mot en fragmentering av mobilitetstilbudet. De private mobilitetsaktørene skal selvsagt ha mulighet til å tjene penger, men det er samtidig viktig å regulere markedet i årene som kommer.
Presentasjoner (PDF)
Jørund Vollan – Mobilitet og bevegelsesfrihet. Hva er de globale trendene? (PDF)
Olav Skinnes – Veivalg for bærekraftig mobilitet i Viken (PDF)
Jon H. Stordrange – Hvordan kan kommersielle aktører komplettere det offentlige kollektivtilbudet? (PDF)
Pelin Smines – SammeVei (PDF)
Endre Angelvik – Hvordan møter kollektivselskapene de nye mobilitetsutfordringene? (PDF)
Anne Rygh Pedersen – Utvikling av effektive og bærekraftige mobilitetsløsninger. Hvilken rolle bør kommunene ha og hvordan skal man samarbeide regionalt? (PDF)
Silvia Olsen – Skal kollektivtransport og mobilitetstjenester fortsatt være et offentlig? (PDF)
