Politisk dialog og læring på tvers av fylkesgrensene og hvordan vi kan spille hverandre gode, det var målsettingene for Østlandssamarbeidets Europaforum på Lillehammer 30. september og 1. oktober. Her ble det lagt opp til dialog og læring mellom erfarne og mindre erfarne politikere på den europeiske arenaen, og diskusjoner rundt hvilke innsatsområder og samarbeidsformer for felles innsats man bør bruke gjennom Østlandssamarbeidet.
Varaordfører i Innlandet fylkeskommune, Aud Hove (SP), åpnet forumet før Ann Irene Sæternes fra Østlandssamarbeidets sekretariat ga en kort orientering om Interreg 2021-2027, og budskap til arbeidet med regjeringsplattform og budsjett for 2022 her i Norge.
Kåre Pettersen (V) orienterte om Vestfold og Telemarks internasjonale strategi og hvilke arenaer de er til stede på. Vestfold og Telemark har valgt ut strategiske områder i det internasjonale arbeidet i stedet for å gå bredt ut. Pettersen forklarte også hvordan fylkeskommunen prioriterer, hvilke medlemsorganisasjoner de er med i og hvorfor, hvilke bilaterale avtaler de har, prosjektarbeid og kompetanse og kunnskapsdeling. Han understreket at de store samfunnsutfordringene kan ikke løses uten internasjonalt politisk engasjement eller gjennom prosjektsamarbeid.
Kåre Pettersen (V) orienterte om Vestfold og Telemarks internasjonale strategi. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Norges forhold til EU og EØS
Professor ved Høgskolen Innlandet og forsker ved NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt), Marianne Riddervold, holdt et innlegg om Norge og EU/EØS. Hun startet med Norges eksisterende forhold til EU og EØS, og understreket at EU påvirker alle deler av forvaltninga og samfunnsområdene i Norge. Samtidig er norsk utenrikspolitikk regulert av EØS-avtalen. Om lag halvparten av Norges lover er EU-lovgivning, mens tre av fire EU-regler implementeres i Norge. Nærmere halvparten av sakene på fylkesnivå er berørt av EU direkte. Grunnen til at vi må tilpasse lovverket til EU er at dersom man skal ha lik tilgang til markedet må man ha like regler. Regelverket begrenser også hvordan vi kan behandle borgere i EU og EØS. Norge brøt EØS-avtalen når vi hindret polske arbeidere i å komme inn til Norge under pandemien, mens vi slapp inn norske borgere. Man kan ikke forskjellsbehandle borgere i EU og EØS.
Riddervold la også vekt på at EU i stor grad drives framover av kriser. Ei slik krise er klimakrisa. «European Green Deal» har som mål å nå nullutslipp innen 2050. Dette får store implikasjoner for Norge. Her er EU mer intervensjonistiske enn de pleier å være, og det inkluderer store endringer som er «sektorovergripende».
Marianne Riddervold. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Når det kommer til hvordan vi kan påvirke EU og EØS la Riddervold vekt på at vi har størst påvirkningskraft overfor ekspertgruppene i EU, da kommer vi også inn tidlig i prosessen. Vi har gode diplomater og vi blir hørt på om vi har gode innspill. Samtidig er det mulig å få igjennom unntak i EØS for tradisjoner og naturvernhensyn. Her nevnte hun blant annet at Sverige har fått unntak for snus på tradisjonsgrunnlag. Hun framhevet også subsidiaritetsprinsippet (prinsippet om at beslutninger skal tas på et så lavt nivå som mulig) som legger til rette for å påvirke. EU gjennomfører brede høringer og i tillegg kan fylkeskommunene bidra formelt via departementer og direktorater. Gode argumenter er selvsagt viktig, understreket hun.
Man bør også se på uformell påvirkning via norske kanaler, EØS-midlene, samt paraplyorganisasjoner, lobbyorganisasjoner, regionalt samarbeid i og utenfor EU og transnasjonale nettverk.
Hvordan engasjere ungdom?
Gloria Vitaly. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Gloria Vitaly, tidligere medlem av Ungdommens fylkesting i Oppland og tidligere president i AERs ungdomsnettverk (YRN), var ungdomsstemmen på forumet. Hun snakket om sitt eget engasjement i politikken, og om mulighetene hun hadde fått. Ungdom ønsker å bli hørt, lyttet til og også få plass. Ungdomsmedvirkning gir de erfarne politikerne mulighet til å få ny innsikt, for ungdom er kreative og ser andre løsninger enn de tradisjonelle. Hun understreket at ungdom er pådrivere blant annet for å ta klimakrisa på alvor. De bryr seg om å redusere forskjellene, skape fellesskap, bærekraftmålene og har fokus på mental helse, spesielt under pandemien.
Det er essensielt at ungdomsrådene blir synlige og at de blir koblet opp mot lokalpolitikken. – Vi får ikke alltid den plassen vi fortjener, og noen gir seg i ungdomspolitikken på grunn av det, sa Vitaly.
Hun hevdet at ungdommen i dag har mer kunnskap om bærekraft enn politikerne. – De er til stede der informasjon deles, sa hun, og framhevet sosiale medier og oppfordret politikerne til også å være til stede der.
Når det gjelder å nå ut til ungdom som målgruppe påpekte hun viktigheten av å inkludere unge i beslutningstakingsprosesser, bruk av digitale plattformer der ungdommen er, forenkling av saker, tiltak og begreper for å inkludere flere av den yngre målgruppen, samt synlighet.
Vitaly vektla også unge som sparringspartnere. Ved erfaringsdeling med erfarne politikere lærer de mye. – Ungdom står i sentrum for byggingen av et sosialt og rettferdig Europa. Vi skal ta over for dere en dag, og vi vil lære av dere, avsluttet Vitaly.
I etterkant av de to innleggene ble det lagt opp til dialog i plenum, med mulighet for å stille spørsmål til både Riddervold og Vitaly. Flere av politikerne var nysgjerrige på hvordan de bedre kan engasjere ungdom, få alle typer ungdom inn i politikken og hvordan man holder engasjementet oppe når stoffet er tørt. Vitaly poengterte at dette først og fremst må skje lokalt, i skolen og at ungdomsrådene må komme inn tidlig. Ungdom må også ta initiativ og engasjere seg, de kan ikke få alt servert, men mulighetene for å engasjere seg må være tydelige slik at ungdommen er klar over tilbudene. For å engasjere alle typer ungdom mente hun at det er viktig at vi er tydelige på at alt i livet er politikk. Alt fra EØS-avtalen til ungdomsklubber er politikk og det påvirker hverdagen vår. Dette må kommuniseres bedre til ungdom, og vi må vise at politikk ikke er så komplisert som man tror. Det er også viktig at man forenkler saker, tiltak og begrep, for byråkratisk språk kan bli for komplisert og kan drepe engasjementet.
Riddervold framholdt at utfordringene med EU og EØS er demokratisk underskudd. Selv om vi melder oss ut av EØS vil fortsatt halvparten av lovene våre være EU-lovgivning. Med tanke på ungdomsmedvirkning understreket Riddervold at halvparten av lovene våre ikke lages innenfor det systemet vi lærer om på skolen.
Fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle
Dag to startet med en innledning fra Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsutvikling og nyskaping i Norges Forskningsråd, om fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle og Horisont-programmet som verktøy for å sette fokus på politiske utfordringer, muligheter og løsninger.
Hun startet med å si at pandemien stresstestet oss, men at man like gjerne kunne stryke «testet» fordi det var et fullskala digitalt eksperiment. Her viste folket vilje til informert risikotaking, blant annet i form av vaksine. Måten vi har håndtert denne krisa på, og kunnskapen vi har tilegnet oss, må vi ta med oss inn i klimasatsingen.
– Det er åtte år til 2030. Vi må handle for å redusere klimagassutslippene, bedre miljø og naturmangfold, sa Fahlvik.
Land som er kulturelt og geografisk nær oss kjenner på de samme utfordringene som oss, konstaterte hun, og alle land har utfordringer med klima. «Horizon Europe 2021-2027» er EUs viktigste finansieringsprogram for forskning og innovasjon. Ved å bidra til finansiering av gode prosjekter kan EU bidra til å dele kunnskapen med andre land og regioner i Europa.
«Horizon Europe» kan være et godt verktøy for fylkeskommunene, og gjennom forgjengeren, «Horizon 2020», ble det bevilget 15 milliarder kroner til norske aktører. Fahlvik viste til innovative prosjekter fra blant annet Stavanger (smart-by pilot og demonstrasjonsprosjekt), Bergen (vannforskning), Tønsberg (utvikling av verktøy for å kunne predikere klimabelastning på kulturminner), Bodø (flytting flyplass) og Oslo (reduksjon transportutslipp 30%).
Videre holdt Turid Wulff Knutsen, fra Innlandet fylkeskommune, en presentasjon av «Horizon 2020»-prosjektet «Phusicos», om naturbaserte løsninger for flom og ras i Innlandet.
Her bruker de naturbaserte løsninger (NBS), som har fokus på naturlige prosesser og økosystemer, og er en bærekraftig tilnærming til klimatilpasning. Dette er ny tenkning for å blant annet håndtere flom i Gudbrandsdalslågen. De har også tatt i bruk VR-teknologi, og valget av VR er med bakgrunn i at det er et kraftfullt pedagogisk verktøy, og det visualiserer på en helt unik måte. Det ble også mulighet for å teste ut teknologien i «Phusicos»-prosjektet i påfølgende kaffepause.
Kirsti Kierulf tester VR. Foto: Kristian Singh-Nergård.
For den som er interessert i å lære mer om VR-prosjektet anbefaler vi å se videoen under hvor Knutsen holdt et innlegg på Poznan Business Summit i slutten av juni.
Alt i alt ble dette et matnyttig forum med godt faglig påfyll, og mulighet for erfaringsutveksling og gjensidig læring fra internasjonale prosjekt som basis for samarbeid og politikkutvikling.
Program, presentasjoner og fagnotater
Program og agenda (PDF)
Deltakerliste (PDF)
Kåre Pettersen (PDF)
Marianne Riddervold (PDF)
Gloria Vitaly (PDF)
Anne Kjersti Fahlvik (PDF)
Turid Wulff Knutsen (PDF)
Europapolitisk arbeid – samarbeid og koordinering (PDF)
Europapolitisk arbeid – deling av god praksis og læring (PDF)
Europapolitisk arbeid – interessepolitikk og påvirkning (PDF)
