Fredag 8. oktober diskuterte fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse fylkeskommunens nye oppgaver på integreringsområdet og utfordringer på voksenopplæringsfeltet. Utvalget ble også tatt med på en reise i integreringsbegrepets betydning av Sylo Taraku fra Tankesmien Agenda.
Arbeidet med kvalifisering, negativ sosial kontroll og frivillighet
Susanne Hammernes fra Vestfold og Telemark og Ørjan Lande Hansen fra Innlandet orienterte fra administrasjonene om status og utfordringer i arbeidet med nye integreringsoppgaver. Fylkeskommunene har fått flere oppgaver på feltet etter regionreformen, blant annet innen kvalifisering, negativ sosial kontroll og frivillighet.
F.v. Susanne Hammernes (rådgiver Vestfold og Telemark), Ørjan Lande Hansen (rådgiver Innlandet). Foto: Kristian Singh-Nergård.
I kvalifiseringsarbeidet skal fylkeskommunene utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere som bidrar til å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidskraftsbehov, og skal gi karriereveiledning. Kvalifisering av innvandrere til arbeid krever fleksible løsninger, siden mange av dem står langt unna arbeid og utdanning.
En hovedutfordring i integreringsarbeidet i videregående opplæring er at fylkeskommunene gir opplæring etter opplæringsloven, og ikke intensjonen i integreringsloven. Om integreringsloven skal kunne gjennomføres må ny opplæringslov åpne for dette.
Fylkeskommunene skal følge opp det regionale arbeidet mot negativ sosial kontroll. Her er videregående skole viktig som en avdekkingsarena og fylkeskommunen sentral som skoleeier. Samtidig har det ikke fulgt med økonomiske ressurser for å løse oppgaven, og den nye handlingsplanen mot negativ sosial kontroll fanger ikke opp det regionale perspektivet godt nok – planen tar for eksempel ikke opp i seg stortingsmelding om fullføringsreformen eller endringer i den kommende opplæringsloven.
Fylkeskommunene har også fått i oppgave å følge opp arbeidet med frivillighet og samfunnsdeltakelse på regionalt nivå. Her er det en utfordring at tilskuddene til frivillige aktører fremdeles ligger igjen i IMDi.
Utfordringer og muligheter i bosettingsarbeidet
Proba samfunnsanalyse har i 2021 gjort en evaluering av Samarbeidsavtalen om bosetting av flyktninger og Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Fylkeskommunene har også fått en definert rolle i anmodningsprosessen i bosettingspolitikken siden 2020. Rollen er å anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune i fylket.
Fylkeskommunens rolle er fastsatt i lov, men ikke forankret i samarbeidsavtalen.
Jens Lunnan Hjort fra Proba fortalte at fylkeskommunen nå kommer inn i en intrikat struktur, hvor IMDi og KS tidligere har vært partene. I evalueringen har det kommet frem at IMDi i stor grad har tatt fylkeskommunenes anbefalinger til følge. Likevel hadde fylkeskommunen uttrykt stor misnøye med samarbeidet med IMDi når det kommer til planlegging og prosess, at anmodningskriterier og forslag til fordeling kommer sent og gir ikke nok tid til politisk behandling, samt at det er utfordringer med informasjonsdeling.
Hammernes og Lande Hansen kunne også fortelle at manglende bosetting i mange kommuner fører til nedbemanning og avslutning av samarbeidsavtaler med fylkeskommunene omkring kombinasjonsklassene (grunnskole på vgs. for 16-24 åringer). Kombinert med nedgang i tilskudd etter fylkessammenslåingen fører dette til en drastisk nedgang i det regionale kvalifiseringstilbudet. Det fører at tilbudet forblir i de større byene, som igjen trolig førere til at framtidig bosetting blir konsentrert om byene (basert på kvalifiseringsmuligheter). Dette undergraver den politiske viljen om bosetting i hele fylket og i hele landet.
Jens Lunnan Hjort fremhevet at fylkeskommunene har flere muligheter fremover. KS har indikert at fylkeskommunene kan få en plass i Nasjonalt utvalg, hvor det er et handlingsrom til å løfte frem problemstillinger fra et fylkeskommunalt perspektiv. I tillegg kan fylkeskommunene undersøke mulighetene for en egne supplerende samarbeidsavtaler med IMDi.
Voksenopplæring
Utvalget hadde også en runde om utfordringer knyttet til voksenopplæring i hvert fylke. Tallene varierer mellom fylkene, men en stor andel av deltakerne i voksenopplæring er minoritetsspråklige, særlig i byområdene. Minoritetsspråklige deltakere har ofte et større behov for mer tilrettelagt og lengre utdanningsløp enn gjennomsnittet.
I arbeidet med å planlegge kapasiteten for voksenopplæring er det en betydelig utfordring at antallet søkere varierer stort avhengig av både antall innvandrere med opplæringsbehov og konjunkturer i økonomien. I tillegg er det store nasjonale ambisjoner med lære hele livet og fullføringsreformen, mens forslaget til ny opplæringslov foreslår en utvidet rett for voksne. Dette vil ventelig føre til en betydelig økning i antall søkere og gi fylkeskommunene store organisatoriske og økonomiske utfordringer.
Hva er egentlig integrering?
Sylo Taraku (rådgiver i Tankesmien Agenda). Foto: Kristian Singh-Nergård.
Sylo Taraku fra Tankesmien Agenda avsluttet fagseminaret om integrering med en «tankevekker» om betydningen av integreringsbegrepet.
Ved to hypotetiske eksempler spurte Taraku hvem som er mest integrert: den med utdanning og jobb som har et negativt syn på vesten og utøver negativ sosial kontroll, eller den som er uten utdanning og jobb, men omfavner vestlige og norske verdier. Utvalget lente mot at sistnevnte var mest integrert, men Taraku poengterte at dette ikke kommer frem i statistikken for hvordan integrering måles.
Han skilte mellom to dimensjoner av integreringen; sosioøkonomisk integrasjon, å arbeide og være selvhjulpen, en bidragsyter som er viktig for økonomien og velferdsmodellen, og kulturell integrasjon, det å tilpasse seg kulturelt og verdimessig, noe som er viktig for tillit, demokrati og samhold. Han forente begge i en definisjon av integrering som «deltakelse i samfunnslivet og tilhørighetsfølelse til det norske samfunnet».
Fra arbeidet i Brochmann II-utvalget trakk han frem to bekymringer og to gode nyheter. Bekymringene handler om økt sosial ulikhet og lavere tillit, mens de gode nyhetene er betydelig sosial mobilitet og en viss verdiassimilering blant etterkommere. Taraku understreket at hans store bekymring fremover er hvordan vi kan forhindre for stor etnisk segregering i Norge.
Møtet i fagpolitisk utvalg ble avsluttet med en presentasjon fra daglig leder i Oslo Business Region, Siw Andersen, som fortalte om deres arbeid med å styrke økosystemet for oppstarts- og vekstbedrifter i Oslo. Etter det fikk utvalget en omvisning på Deichman i Bjørvika, Oslos nye hovedbibliotek.
Bilder fra representantskapsmøtet til fri bruk mot kreditering finner du her.
