Det har lenge vært snakk om oppløsning av Viken fylkeskommune. Rett før jul vedtok Innlandet at det skulle holdes en veiledende folkeavstemning om oppløsning, og nå er det også stemning for oppløsning i Vestfold og Telemark. Hvilke konsekvenser får det for landsdelssamarbeidet hvis vi går fra dagens fire fylker og tilbake til de åtte som eksisterte for litt over to år siden?
Dette er saken
Stortingsvalget i september 2021 resulterte i at Norge fikk en ny regjering. I den nye regjeringsplattformen, populært kalt Hurdalsplattformen, er det åpnet for at fylkene som ble slått sammen av den forrige regjeringen kan oppløses. Fylker som ønsker oppløsning, må søke innen 1. mars 2022.
Vestfold og Telemark
NRK har gjort en kartlegging som viser at et lite flertall av politikerne i Vestfold og Telemarks fylkesting går inn for en oppløsning. Fylkestinget skal behandle saken 15. februar.
Innlandet
I Innlandet ble en folkeavstemning om oppløsning vedtatt med knapp margin i fylkestinget. Folkeavstemningen skal være rådgivende, og innbyggerne kan stemme fra torsdag 10. februar kl. 09.00 til torsdag 17. februar kl. 15.00.
Fylkestinget i Innlandet skal behandle saken 23. februar og bestemme om det skal søkes om oppløsning eller ikke.
Viken
Viken er det fylket på Østlandet hvor det har vært størst nasjonal oppmerksomhet om en mulig oppløsning. Fylkesrådet i Viken overleverte 17. desember en sak til fylkestinget med anmodning til Stortinget om å oppløse fylket. Deretter har saken vært ute på høring, og neste steg er at fylkestinget gjør sitt vedtak 23. og 24. februar.
Landsdelssamarbeidet må styrkes
Arbeiderpartiet sitter med nøkkelen når fylkeskommunene på Østlandet nå skal ta stilling til framtidig fylkesstruktur. Vi tok derfor en prat med fylkesrådsleder Siv Henriette Jacobsen (AP) i Viken fylkeskommune, for å finne ut hva hun tenker om betydningen av landsdelssamarbeidet framover, dersom Viken eller noen av de andre fylkeskommunene vedtar oppløsning på de kommende fylkestingsmøtene.
– Blir det flere fylker på Østlandet, vil det bli et enda sterkere behov for koordinering og samarbeid. Samarbeidet mellom fylkene blir viktigere og flere oppgaver bør løses i felleskap, sier Jacobsen.
Regionreformen har krevd mye tid og ressurser internt for å utvikle nye organisasjoner. Hvis det blir oppløsning, hvordan kan fylkeskommunene sikre at de ikke blir for introverte underveis i prosessen?
– Det er ekstremt kort tid til denne prosessen. Av hensyn til tid, økonomi og administrative ressurser bør de fleste samarbeidstiltak i landsdelen videreføres fram til 2024, slik at de nye fylkeskommunene kan ta selvstendige valg etter at de er etablert. I utgangspunktet vil det være naturlig at velfungerende satsingsområder videreføres gjennom Østlandssamarbeidet, når de nye fylkeskommunene er på plass, sier Jacobsen.
Den offentlige debatten om fylkeskommunen blir i stor grad preget av spørsmål om strukturer og hvor mye prosessene koster. Er fylkeskommunene gode nok på å vise seg fram som et viktig og relevant folkevalgt nivå for befolkningen og bedrifter i egne fylker?
– Fylkeskommunene kan helt klart bli flinkere til å synliggjøre hvordan man kan bidra til samfunnsutviklingen, slår Jacobsen fast. Jeg har også store forventninger til regjeringens ambisjon om å videreutvikle fylkeskommune basert både på Hurdalsplattformen og på forslagene fra Hagen-utvalget/regionreformen, som den blå regjeringen ikke maktet å realisere.
Du har en sterk tilknytning til Moss; du bor i Moss og du har vært leder for Moss Arbeiderparti. Hvis det blir oppløsning, bør Moss forbli i gamle Østfold eller bytte til Akershus?
– Det er naturlig at mange kommuner nå tar en diskusjon om sin tilhørighet. Fylkesrådet anbefaler en oppdeling basert på de gamle grensene så langt det lar seg gjøre. Det er Stortinget som avgjør dette spørsmålet til slutt, og jeg forventer at Stortinget etablerer tre bærekraftige fylker i Viken. Jeg har heller ikke registrert at noen kommuner har vedtatt at de ønsker å tilhøre et annet fylke, avslutter Jacobsen.
