15. og 16. februar arrangerte Østlandssamarbeidet Grønt Verksted på Scandic Asker. Seminaret var rettet mot administrativt nivå i fylkeskommunene, og her fikk deltakerne både faglig påfyll, og fikk dele kunnskap med sine fagfeller i de andre fylkeskommunene.
Verkstedet ble åpnet av representantskapets leder og fylkesordfører i Innlandet, Even Aleksander Hagen (Ap), som deltok via storskjerm direkte fra Hamar.
Ordfører Lene Conradi i Asker kommune snakket varmt om Askers arbeid for grønn omstilling. Hennes forventninger til fylkeskommunene var at de må legge til rette for økt samarbeid på Østlandet, både på tvers av kommunene, men også mellom kommunene og fylkeskommunene.
Advarte mot grønnvasking
Fagleder Henning Berby fra KS holdt et innlegg om fylkeskommunens rammer og verktøy i arbeidet med grønn omstilling. Han la vekt på at fylkeskommunene både er demokratiske aktører og samfunnsutviklere når det kommer til grønn omstilling. Han var også den første av flere innledere som advarte mot grønnvasking.
Grønnvaskere snakker høyt om bærekraft uten å bidra med noe som gjør verden bedre. Grønnvaskere markedsfører små og ubetydelige endringer som store og viktige. – gronnvasking.no
Forskningsdirektør Merethe Dotterud Leiren i Cicero snakket om Europas grønne giv og innbyggermedvirkning. EUs klimapakt oppfordrer innbyggere, lokalsamfunn og organisasjoner til å være aktive og delta i klimaomstillingen ved å støtte lokale initiativ, fremme tiltak for å redusere klimagassutslipp og være med på å tilpasse seg klimaendringene. Fordelene er at dette skaper tillit til prosessen og at det blir mer ambisiøst. Samtidig advarte hun mot å sette i gang prosesser med innbyggermedvirkning der man ikke følger opp vedtakene. Dette kan føre til at tilliten til prosessen svekkes og det kan framstå som grønnvasking.
Prosjektleder Linn Johnsen i Vestfold og Telemark fylkeskommune og klyngeleder Bård Stranheim i Green Industry Cluster, orienterte om grønt innovasjonssamarbeid mellom det offentlige og det private med hovedfokus på partnerskapsmodellen «Bærekraftige Vestfold og Telemark». Vestfold og Telemark er dominert av industri i utslippsregnskapet, og fylkeskommunen som institusjon klarer ikke å redusere utslippene egen hånd. Dermed må de samarbeide med industrien. De understreket at de allerede har fått fylkets politikk og industriens strategi til å henge sammen, og Vestfold og Telemark har som mål å redusere utslipp fra alle sektorer med til sammen 60% innen 2030 sammenlignet med 2009. Green Industry Cluster representerer store deler av industrien i fylket, og er dermed en naturlig samarbeidspartner. De skal skape verdens første klimapositive industriregion.
Grønt verksted
Aksel Hagen og Trude Hella Eide fra Kompetansesenter for offentlig innovasjon (KOI), ved Høgskolen i Innlandet loset deltakerne trygt gjennom verkstedsbiten. Deltakerne hadde på forhånd blitt delt inn i fire grupper, etter sine fagområder; grønn mobilitet, vei og bane, sirkulær økonomi og regional kompetansepolitikk. De fire gruppene fikk også ungdomsrepresentanter fra de fire fylkeskommunene med på laget. Her jobbet de med ulike problemstillinger under konteksten «det grønne skiftet».
Overordnede spørsmål for verkstedet var:
- Hvordan få til gode prosesser for medvirkning og samarbeid med eksterne aktører, i arbeidet for et grønnere samfunn?
- Hvordan jobbe med egen kompetanse og kompetanseutvikling for en grønn omstilling?
- Hva er de viktigste lærepunktene fra verkstedet som vi kan ta med oss inn i eget arbeid?
Resultatene av arbeidet blir gjennomgått av Østlandssamarbeidets sekretariat, som vil utarbeide en oppsummering for deltakerne, samt se på hva som kan implementeres i de ulike fagområdene.
EUs grønne giv og petroleumslandet Norge
På slutten av dag en leverte EU-ekspert Paal Frisvold et skråblikk på Norge, EU og grønn omstilling i samtale med Morten Stemre fra Østlandssamarbeidets sekretariat. Frisvold understreket at selv om Norges «image» i EU kanskje er mindre grønt enn vårt selvbilde, så er hovedproblemet at vi blir for usynlig i Brussel. Dette begrenser Norges muligheter til å påvirke politikk og regelverk.
Frisvold framhevet at ulike EU-programmer og instrumenter gir store muligheter for å finansiere utviklings- og forskningsprosjekter i Norge. Mange er gode på å utnytte mulighetene, men Frisvold etterspurte større deltakelse fra offentlig sektor i Horisont Europa. Han var også tydelig på at det var et tap for Norge å stå utenfor LIFE-programmet.
– EU tar større politisk styring på næringsutviklingen, sa Frisvold. Han illustrerte dette med «Important Projects of Common European Interest», med bedre muligheter for statsstøtte, og bruken av brede samfunnsoppdrag eller «missions» i programmer som Horisont Europa.
Dag to startet med administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, som snakket om betydningen av kompetanse og kunnskap den grønne omstillingen. Hun la vekt på at for å løse klimakrisa og skape grønne arbeidsplasser, må vi satse tungt på forskning, utvikling og innovasjon. Videre understreket hun viktigheten av å jobbe tverrfaglig og verdien av internasjonalt forskningssamarbeid. – Det er enorme muligheter gjennom Horisont Europa, verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med et budsjett på nesten 100 milliarder euro, fastslo hun.
Bakgrunn for verkstedet
Grønt verksted følger opp den nye strategien for Østlandssamarbeidet, Østlandet 2030, som vektlegger utvikling av en grønn og konkurransedyktig landsdel. Arrangementet er forankret i handlingsplanen for 2022, og skal være en arena for læring og erfaringsutveksling for fylkeskommunene.
Ønsker du å få tilsendt presentasjonen fra møtet kan du ta kontakt med sekretariatet.
Oppsummering fra verkstedet
Oppsummering/sluttrapport fra Grønt Verksted, april 2022 (PDF)
Videoer (gode eksempler)
Helsingborgarnas klimatavtal v/Milou Mandolin og Karolina Nilsen
Gudenåprojektet v/Miriam Jensen (Coast to Coast Climate Challenge – C2CCC)
Bilder
Bilder fra møtet til fri bruk mot kreditering finner du her.