Fylkeskommunene har staket ut kursen for samarbeidet om høyere yrkesfaglig utdanning. Framover blir det fokus på politisk påvirkningsarbeid, utdanningstilbudet i landsdelen og informasjons- og omdømmearbeid.
Fredag 25. mars var fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse samlet hos NCE Manufacturing/MTNC i Raufoss industripark. Dagen begynte med en omvisning på Læringsfabrikken, 1500 inspirerende kvadratmeter med moderne utstyr hvor industri, innovasjon, opplæring og utdanning møtes.
Hovedtema for møtet var høyere yrkesfaglig utdanning. Siden høsten 2020 har fylkeskommunen på Østlandet arbeidet med å utvikle en ny strategi for samarbeidet i sektoren, med både innspills- og høringsrunde. På møtet ble strategi for samarbeidet om høyere yrkesfaglig utdanning på Østlandet 2022-2030 (PDF) endelig vedtatt.
Interessepolitiske ambisjoner
Østlandssamarbeidet er et verktøy for politisk påvirkningsarbeid i fellesskap. Fylkeskommunenes interessepolitiske arbeid skal bidra til å løfte sektoren og gi bedre rammevilkår for utvikling og videre vekst.
Gard Tekrø Rolid, rektor ved Fagskolen Innlandet. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Gard Tekrø Rolid, rektor ved Fagskolen Innlandet, var invitert til å orientere om skolens arbeid og hans perspektiver på utfordringer og muligheter i sektoren. Rolid var klar på at høyere yrkesfaglig utdanning svarer ut samfunnsoppdraget på en god måte, er fleksible og tilpasningsdyktige og møter næringslivets behov. Samtidig ser han på det som en utfordring at dagens finansieringssystem er for byråkratisk og gir for lite forutsigbarhet, spesielt når veksten i nye tilbud er større enn veksten i finansieringen av sektoren. I tillegg mener Rolid at det er for stor grad av prosjektfinansiering i sektoren.
Fylkeskommunene ønsker også å samarbeide om et bedre yrkesfaglig tilbud over nivå 5 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, og bedre overganger mellom høyere yrkesfaglig utdanning og universitets- og høyskoleutdanning. Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark etablerte Høyskolen for yrkesfag (HØFY) som et verktøy for å koble yrkesfaglig praksis med akademisk kompetanse på en måte som tilrettelegger for å kombinere studier med jobb og fremmer livslang læring.
Rektor Inge Myklebust fortalte utvalget at HØFY er godt i gang med tilbudet i bachelor i byggeplassledelse, med svært gode resultater på første bachelorkull i 2021. Studenter med eksamen fra toårig teknisk høyere yrkesfaglig utdanning kan få godkjenning for de tre første semestrene i bachelorgraden. Myklebust understreket at UH-sektoren generelt er alt for tilbakeholdne med å avkorte studier på bakgrunn av høyere yrkesfaglig utdanning, og at dette er en stor barriere for de som ønsker å fortsette med universitets- og høyskoleutdanning etter høyere yrkesfaglig utdanning.
Myklebust fortalte også HØFY ønsker å søke institusjonsakkreditering som høyskole, og at skolen arbeider med å utvide studietilbudet. De har flere søknader inne hos NOKUT, men får ikke svar på når søknadene kan behandles. Fylkeskommunene var tydelig på at de ønsker å gi politisk støtte til HØFY i arbeidet med å utvikle skolen.
Samarbeid for best mulig tilbud i landsdelen
Fylkeskommunene er pålagt å sikre et tilbud av høyere yrkesfaglig utdanning som møter kompetansebehovene lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennom Østlandssamarbeidet ønsker fylkeskommunene å «bidra til at samarbeid på tvers av fylkesgrensene sikrer tilbud av arbeidslivsrelevant høyere yrkesfaglig utdanning i landsdelen».
Fylkeskommunene mener det er nødvendig å kunne se kompetansebehov og tilbud i sammenheng på tvers av fylkesgrensene, og ønsker å legge til rette for enda mer samarbeid mellom relevante aktører. Det er viktig at tilbud det faktisk er behov for ikke konkurreres i hjel eller faller bort på grunn av begrenset eller varierende etterspørsel lokalt og regionalt.
Et enda bedre tilbud av desentralisert og fleksibel utdanning kan også være et viktig virkemiddel i distriktspolitikken. Derfor ønsker fylkeskommunene å utrede mulighetene for pilotprosjekter med behovsbaserte tilbud i distriktene.
Informasjons- og omdømmearbeid
Høyere yrkesfaglig utdanning har gjennomgått et statusløft, men det er fortsatt en vei å gå, og arbeidslivet har behov for flere høyt kvalifiserte fagfolk. Sektoren bør vokse videre og få en sterkere posisjon i samfunnet. Målsetningen i strategien er å «bidra til økt kunnskap om mulighetene innen høyere yrkesfaglig utdanning og bidra til å styrke sektorens omdømme».
Derfor ønsker fylkeskommunene å samarbeide om informasjon til karriereveiledere ved ungdomsskoler, videregående skoler, karrieresentre, m.fl., så enda flere velger yrkesfag og følger det opp med høyere yrkesfaglig utdanning. Fylkeskommunene ønsker også å samarbeide med tilbyderne i profileringen av sektoren.
Thea Tuset, Organisasjonen for norske fagskolestudenter. Foto: Kristian Singh-Nergård.
På møtet fortalte nestleder Thea Tuset fra Organisasjonen for norske fagskolestudenter om organisasjonens arbeid, og kom med innspill til utvalget før behandling av strategien. Hun understreker at fylkeskommunene i tillegg bør arbeide for å øke statusen til høyere yrkesfaglig utdanning i arbeidslivet, så utdanningsformen verdsettes godt nok ved rekrutteringer. Dette var også blitt spilt inn i høringsrunden, og ble innarbeidet i den endelige versjonen av strategien.
Ny ledelse i utvalget
Mette Kalve (Ap), Vestfold og Telemark. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Etter at Siv Henriette Jacobsen (Ap) ble fylkesrådsleder i Viken gikk hun ut av fagpolitisk utvalg og rollen som nestleder. På Raufoss ble Mette Kalve (Ap) valgt som ny nestleder. Kalve representerer Vestfold og Telemark, hvor hun er hovedutvalgsleder for utdanning og kompetanse.
Fagpolitisk utvalg ledes av Victoria Marie Evensen (Ap), byråd for næring og eierskap i Oslo.
Bilder fra møtet til fri bruk mot kreditering finner du her.
