Østlandssamarbeidets representantskap satte i sitt møte 1. april søkelys på situasjonen i Europa. Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) fra Utenriksdepartementet var invitert til å innlede om den sikkerhetspolitiske situasjonen i lys av krigen i Ukraina, hvordan krigen påvirker Norges samarbeid med EU og konsekvenser av krigen for Norges samarbeid med Russland.
Vad Petersson viste til at krigen i Ukraina har ført til store endringer på veldig kort tid i det europeiske samarbeidet. EU står mer samlet enn på lenge, og Sverige og Finland vurderer medlemskap i NATO. Norge følger EUs reaksjoner og sanksjoner overfor Russland. Vad Petersson viste også til at EU omtaler Norge som sin nærmeste partner i sitt nye sikkerhetspolitiske kompass.
Forholdene internt i Russland ble nevnt, og statssekretæren framhevet at Russland fortsatt er Norges naboland. For tiden er det lite bilateralt samarbeid, og mye av det Norge har brukt tid på å bygge opp av dialog og samarbeid vil bli ødelagt. Vad Petersson la vekt på at Regjeringen ikke har noe ønske om å stoppe alt folk-til-folk-samarbeid med Russland. Russland er suspendert fra ulike samarbeids-plattformer i Østersjøen og i Barentsregionen på ubestemt tid. Også det subregionale samarbeidet BSSSC, der Østlandssamarbeidet er med, har vedtatt å suspendere alt samarbeid med russiske regioner. Uttalelsen fra BSSSC kan leses her (PDF).
Utfordrende flyktningsituasjon
Flyktningsituasjonen som følge av krigen ble også berørt. Polens rolle, og spesielt utfordringene for byer som Warszawa med over 400 000 flyktninger, ble trukket fram. Oslo kommune og fylkeskommunene på Østlandet er i gang med forberedelser for mottak og integrering av ukrainske flyktninger. Fylkespolitikerne har også gitt uttalelser om krigen og bevilget midler til støtte for Ukrainas befolkning. Gjennom organisasjonen Eurocities har Oslo vært i dialog med flere av de store byene i Ukraina som nå er i krig. Det er sterke historier som formidles fra politisk ledelse i disse byene. Økt europeisk og nordisk samarbeid framheves nå som viktig fra fylkeskommunenes side. Det er tid for dialog om Norges forhold til Europa.
Europas sanksjoner mot Russland vil få stor betydning for russisk økonomi, men krigen og sanksjonene får også konsekvenser for den globale økonomiske utviklingen, blant annet for prisene på matvarer og energi.
Konsekvenser av krigen for energisikkerhet, energipriser og omstillingen til grønn energi
Krigens innvirkning for energisektoren var det andre temaet som Representantskapet ønsket å sette søkelys på i sitt møte. Her orienterte Jaran Rystad, CEO i Rystad Energy, om energisikkerhet, energipriser og grønn energi – det såkalte energitrilemma. Nå sammenfaller interessene for alle disse tre, og det grønne skiftet er svaret på utfordringene Europa og verden står overfor. Investeringer i grønn energi er også billigere enn fossil. Rystads anbefaling er å bygge ut sol og vind i stor skala, så vil markedet selv ordne utfasing av olje og gass. Ifølge Rystad kan Norge fortsette å være en stor energinasjon ved å satse på sol og vind koblet til henholdsvis batterier og hydrogen (ammoniakk). Jaran Rystad påpekte også at 60% av russisk gas til Europa kan erstattes av andre kilder. Europa har nå seks til ni måneder på å gjøre omstillingen og være klare til neste vinter. Norge og norsk gass kan utgjøre en betydelig part i løsningen.
Flere bilder fra møtet kan sees her.