Fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse besøkte Den Magiske Fabrikken, den første biogassfabrikken i Norge som utnytter CO2-gass fra oppgradering av biogass, utenfor Tønsberg 2. juni. Besøket ga utvalget en innføring i hvordan offentlige virksomheter og næringsliv kan samarbeide om å utvikle sirkulær bioøkonomi i praksis.
Programmet begynte med en innledning fra Tina Wågønes, daglig leder i Norsk senter for sirkulær økonomi, som fortalte hvorfor omstillingen til en mer ressurseffektiv og sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn. Norges overforbruksdag i 2021 var 12. april.
Wågønes kunne fortelle at Norge blant annet har sluttet seg til nye krav om ombruk og materialgjenvinning i husholdningsavfall, reduksjon av matavfall, separat innsamling av bioavfall, farlig avfall og tekstiler, styrket innsats for å bevare kritiske råvarer i kretsløpet og at biprodukter i mindre grad skal defineres som avfall.
Innovative anskaffelser er nødvendig!
Daglig leder i Vesar, Andreas Gillund, presenterte Vesars arbeid med sirkulær omstilling som avfallsselskapet i Vestfold. Vesars mål er 70% materialgjenvinning innen 2025. Et viktig innsatsområde er hvordan selskapet arbeider med innkjøp, for å sikre at innkjøpsmakten underbygger de overordnede strategiske målene.
Ivar Sørbye, assisterende daglig leder i Greve Biogass, fortalte hvordan selskapet var etablert av kommuner i Vestfold og Grenland for å oppnå ambisiøse klimamål og bedre utnyttelse av avfallet til innbyggerne. Sørbye beskrev biogassens rolle i en verdisirkel med avfallshåndtering og sirkulær matproduksjon.
Både Gillund og Sørbye understreket at politikerne må tørre å stille krav. De poengterte at offentlige anskaffelser kan være kompliserte og utfordrende, men at det ikke må bli en unnskyldning for å ikke utnytte handlingsrommet som finnes. Innkjøpsmakten kan være et avgjørende verktøy for grønn omstilling til en mer sirkulær økonomi. Som eksempel har satsningen rundt Den Magiske Fabrikken vært bygget på at politikerne i Vestfold stilte krav om bruk av biogass i busser og renovasjonsbiler.
Gillund og Sørbye oppfordret også fylkeskommunene til å gjøre en innsats for bedre rammevilkår for biogassnæringen nasjonalt.
Sirkulær matproduksjon
Besøket på Den Magiske Fabrikken ble avsluttet med en presentasjon fra Ivar Hagemoen, daglig leder i Reklima, og en omvisning på anlegget. Hagemoen beskrev hvordan Reklima satser på forskning og utvikling rundt Den Magiske Fabrikken, for å tilby markedet konkrete løsninger på klima- og miljøproblemer gjennom sirkulær matproduksjon, basert på avfallshåndtering, biogjødsel og kunnskap. Det satses blant annet på tilpasning av biogjødsel og bruk av biokull til CO2-fangst og jordforbedring, som kan bidra til store reduksjoner i bruk av sprøytemidler og bruk av gjødsel per dekar. Det vil kunne gi sunnere matproduksjon og mindre avrenning til Oslofjorden.
Hagemoen framhevet at offentlige myndigheter som fylkeskommunene kan spille en viktig rolle med støtte til FOU-prosjekter og lokale og regionale støtteordninger, for eksempel for biokull. I tillegg er for mange rammevilkår og regler ikke godt nok tilpasset et sirkulært tankesett.
Fylkeskommunenes eget arbeid
Dagen etter besøket på Den Magiske Fabrikken møttes fagpolitisk utvalg i Tønsberg. Dagen ble innledet med presentasjoner fra fylkeskommunenes eget arbeid; utviklingen av det sirkulære Oslo i Hovinbyen, etableringen av Gjenvinningsfaget i Viken, og Innlandets arbeid med sirkulær bioøkonomi gjennom BioValley.
Fylkeskommunene diskuterte videre arbeid med sirkulær økonomi i Østlandssamarbeidet, inkludert flere faglige arrangementer, interessepolitiske initiativ og mulig samarbeid om digitale kunnskapsgrunnlag.