Nasjonal transportplan 2025-2036 var tema da Fagpolitisk utvalg for samferdsel hadde møte med jernbanedirektør Knut Sletta 17. april. Sletta brukte møtet til å dempe forventningene og ambisjonsnivået for den nye planen, som Samferdselsdepartementet skal legge fram våren 2024.
Fagpolitisk utvalg møttes for blant annet å drøfte grunnlagsdokumentene som transportetatene har lagt fram vinteren 2023, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. For å utdype de framlagte forslagene på jernbanesektoren deltok jernbanedirektør Knut Sletta på det innledende dialogmøtet.
Dempet forventningene
I møtet pekte jernbanedirektøren på at det vil være et begrenset handlingsrom når Nasjonal transportplan 2025-2036 legges fram. Når det gjelder InterCity-utbyggingen på Østlandet, signaliserte han at det ikke vil være rom for dobbeltspor på alle delstrekningene. Bakteppet for den nye virkeligheten er trangere økonomiske rammer, endringer i etterspørselen etter transporttjenester etter pandemien, ønske om å prioritere vedlikehold og økt punktlighet, energiknapphet også i samferdselssektoren og endringene i det sikkerhetspolitiske bildet som krever andre prioriteringer i tiden framover.
Jernbanedirektoratets nye strategi
Sletta pekte på at jernbanedirektoratets videre strategi i arbeidet med Nasjonal transportplan er å ta vare på den infrastrukturen som allerede er bygd, slik at etterslepet på vedlikehold kan tas inn. Videre ønsker man å utnytte den eksisterende kapasiteten bedre. Det ble også trukket fram at man fra direktoratets side ønsker å bedre vilkårene for godstransport på bane. Det er også viktig for jernbanedirektoratet å sikre tilbudsforbedringer i prioriterte persontogmarkeder.
InterCity
Selv om Sletta ikke kunne love full InterCity-utbygging med dobbeltspor, ga han noen eksempler på konkrete planer for tilbudsforbedringer på de ulike delstrekningene. Dette handler om to regiontog i timen mellom Oslo og Hamar i grunnrute og tre i rush, flere og raskere tog på Dovrebanen mellom Oslo og Hamar, flere og raskere tog på Østfoldbanen, herunder redusert reisetid ned til 30 minutter og økt antall rushtidsavganger mellom Oslo og Moss, samt flere og raskere tog på Vestfoldbanen mellom Oslo og Tønsberg, der målet er fire tog i timen mellom Oslo og Tønsberg og redusert reisetid til 60 minutter innen 2025.
Representantene i Fagpolitisk utvalg utfordret jernbanedirektøren når det gjaldt InterCity-utbyggingen. Vestfold og Telemark fylkeskommunes representanter var eksempelvis kritisk til at dobbeltsporet mellom Stokke og Sandefjord synes å være skrinlagt i etatenes forslag. Det ble understreket at dette er uholdbart, og at man ikke kommer videre i planleggingen verken i Sandefjord eller Larvik, da de vedtatte kommunedelplanene binder opp store sentrale arealer og hindrer videre byutvikling.
Det ble også stilt spørsmål til om de mest samfunnsøkonomiske og klimagassreduserende prosjektene i sentrale områder vil bli nedprioritert til fordel for mindre lønnsomme samferdselsprosjekter i distriktene.
Jernbanen viktig både for klima og miljø
I sin orientering var Sletta også opptatt av å få fram jernbanens betydning for å få ned utslippene i transportsektoren, og for å nå nullvekstmålet i byområdene på Østlandet. I innlegget berørte han hvordan utbyggingsprosjekter i samferdselssektoren påvirker natur og naturverdier, og at jernbanen kan bidra til reduserte inngrep. Sletta understreket i denne sammenhengen betydningen av rikstunnelen gjennom Oslo, men var tydelig på at dette prosjektet ikke vil bli prioritert i Nasjonal transportplan 2025-2036, og man må ha en tidshorisont på 30-40 år.
Ønsker du å få tilsendt presentasjonen fra møtet kan du ta kontakt med sekretariatet.
