Det ble en spennende NTP-konferanse der de fleste ytret ønske om forutsigbarhet i kommende NTP, transportetater som manet til nøkternhet og høy temperatur i den politiske debatten.
Østlandssamarbeidet, Osloregionen IPR, LO Oslo og Akershus og NHO Viken Oslo arrangerte 4. mai en vellykket konferanse om Nasjonal transportplan (NTP) på Næringslivets hus i Oslo. Godt over 100 deltakere fra næringsliv, kommuner, fylkeskommuner og statlige transportetater deltok på konferansen.
Ønske om forutsigbarhet
På årets konferanse kom det fram tydelige ønsker og forventninger både fra kommuner, fylkeskommuner, næringsliv og ulike forskningsmiljø, og det var bred enighet om at den nye transportplanen må være realistisk og forutsigbar, slik at man kan stole på planen som blir lagt fram for Stortinget våren 2024. Konferansen viste også at det er stor forståelse for at det denne gangen ikke vil være handlingsrom for en ekspansiv transportplan.
Hensikten med konferansen var å gi deltakerne faglig påfyll om utredningene og NTP-prioriteringene fra transportetatene, samtidig som det også var viktig å få frem vurderinger om utfordringsbildet på transportområdet sett fra næringsliv, organisasjoner og interesseorganisasjoner, kommuner og fylkeskommuner. Samarbeidspartnerne gjennomførte en tilsvarende NTP-konferanse i 2019.
Politisk debatt med høy temperatur
Den politiske uenigheten om NTP-prioriteringene kom tydelig fram i den innledende politiske debatten, der stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) var tydelig på at større veiprosjekter må vike for en sterkere satsning på kollektivtrafikk og jernbane. Frank Edvard Sve (FrP), nestleder i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, kritiserte regjeringen og SV for å stoppe allerede planlagte og gryteklare prosjekter, og at dette vil svekke verdiskapingen rundt omkring i hele landet. Lene Conradi, ordfører i Asker (H) framhevet betydningen av å fullføre det påbegynte arbeidet med Vestkorridoren (E18) mellom Oslo og Asker.
Transportetatene demper forventningene
På konferansen fikk deltakerne oppdatert informasjon om transportetatenes arbeid med ny NTP 2025-2036. Fra etatene ble det nok en gang manet til nøkternhet og det tydelige budskapet er at det blir vanskelig å opprettholde ambisjonsnivået fra den forrige NTP som ble vedtatt av Stortinget i juni 2021. Uten økte økonomiske rammer vil det ifølge innlederne fra transportetatene også bli svært vanskelig å igangsette nye prosjekter i sektoren.
Benedicte Bruun-Lie fra Jernbanedirektoratet pekte på at man nå i større grad må ta vare på og vedlikeholde eksisterende infrastruktur, samtidig som man må utnytte kapasiteten bedre. Det vil ifølge Bruun-Lie fortsatt likevel være rom for tilbudsforbedringer i persontogmarkedet rundt i byområdene, samtidig som det er nødvendig å legge til rette for å flytte mer gods over fra vei til bane.
Klima og miljø viktigere i NTP
Abel Cecilie Knibe Kroglund, statssekretær i Samferdselsdepartementet. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Statssekretær Abel Cecilie Knibe Kroglund (Ap) manet også til nøkternhet og realisme i sitt innlegg, samtidig som hun understreket at klima- og miljøutfordringene i enda større grad vil påvirke prioriteringene på samferdselssektoren i ny NTP. Hun trakk særlig fram at arealbruk og naturverdier må vektlegges mer når nye infrastrukturprosjekter planlegges.
Jan Fredrik Lund, avdelingsdirektør Statens vegvesen og koordinator for etatenes NTP-arbeid var tydelig på at klimamålene ikke vil nås med de økonomiske rammene som ligger i de beregnede utviklingsbaner. For å nå målet om å redusere utslippene fra transportsektoren med 55%, vil det ifølge Lund være nødvendig å ta i bruk sterkere virkemidler.
Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder Miljøstiftelsen ZERO, stilte det retoriske spørsmålet om NTP er et godt planleggingsverktøy eller om planen bare er et lappeteppe av ulike gode tiltak. Aasland var tydelig på at man ikke kan gjennomføre satsinger i transportsektoren uten at dette samtidig bidrar til å få ned klimagassutslippene. Ifølge Aasland handler dette blant annet om å skifte ut fossilt drivstoff med fornybare løsninger på vei, sjø og bane, kutt i utslippene på utbyggingsprosjekter, effektivisering av gods- og persontransport og overgang til mer sirkulære løsninger.
NTP viktig for næringslivet
Både NHO-direktør Vegard Einan og Frode Engen i Norsk Arbeidsmandsforbund understreket betydningen som NTP har for regional sysselsetting og verdiskaping. Dette ble også tydelig understreket i innleggene fra Hans Petter Blokkum i Kongsberg Teknologipark og Jørgen Johansen fra Larvik kommune. Det ble uttrykt bekymring for at reduserte rammer kan få negative virkninger for mange bedrifter og bransjer.
Jernbanen stadig viktigere for Østlandet
Flere av innlederne på konferansen trakk fram betydningen av å prioritere jernbanen i ny NTP. Dette handler både om å få ned utslippene fra transportsektoren, samtidig som fortsatt jernbaneutbygging er viktig for nullvekstmålet i byene på Østlandet. Videreføring av satsingen på InterCity er i denne sammenheng svært viktig.
Sven Marius Utklev Gjeruldsen, juridisk seniorrådgiver, BaneNor. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Sven Marius Utklev Gjeruldsen i Bane Nor var spesielt opptatt av at de grensekryssende jernbanestrekningene har blitt stemoderlig behandlet og at man må ta tak i dette i ny NTP. Et strengere regelverk i Europa med ny TEN-T og det økte søkelyset på beredskap og sikkerhet, gjør det nødvendig å se norsk jernbaneinfrastruktur som en del av en europeisk infrastruktur. Han pekte her på at EU har et mål om å øke godsvolumene på jernbanen med 50% innen 2030.
Også i Norge flyttes nå gods over fra vei til bane i høyt tempo, og vi ser nå nye flaskehalser dukke opp, ifølge Ann Kristin Torgersen i ACE Green. Hun var opptatt av at man må tenke større og mer helhetlig i planleggingen av norsk jernbane, slik at man unngå kapasitetsbegrensningene i og rundt hovedstaden. Det er fullt mulig å styre godsstrømmene utenom Alnabru dersom man forsterker samarbeidet nasjonalt og internasjonalt.
Fylkesveier og veiadministrasjon
Olav Skinnes, fylkesråd for samferdsel i Viken, var i sitt innlegg opptatt av at man nå må komme i gang med en oppgradering av fylkesveiene der etterslepet er på nærmere 100 milliarder kroner. Skinnes fremmet et ønske om et bredt forlik på Stortinget og en langsiktig plan med en tidshorisont på 10-15 år. Også Anne Johanne Enger, spesialrådgiver i KS, kom i sitt innlegg inn på underfinansieringen av fylkesveiene. Aud Riseng, samferdselssjef Innlandet fylkeskommune, pekte på fylkesveienes betydning som beredskaps- og omkjøringsveier, og viste til brukollapsen ved Tretten bru i 2022.
Du kan se hele programmet her.
Ønsker du å få tilsendt presentasjonen fra møtet kan du ta kontakt med sekretariatet.
Bilder fra møtet til fri bruk mot kreditering finner du her.
