Demokratisk motstandskraft sto i søkelyset på Østlandssamarbeidets Europakonferanse 12. mai. Mer sentralisering av beslutninger, for lave ambisjoner, lite politisk handlekraft og mangel på kunnskap ble trukket fram som demokratiske problemer. Men krisene har også ført til økt tempo i det grønne skiftet i Europa og til mer samhold.
Roger Ryberg, fylkesordfører i Viken fylkeskommune og leder av Østlandssamarbeidets Europaforum, åpnet Europakonferansen på Deichman Bjørvika i Oslo, 12. mai 2023. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Konferansen ble åpnet av leder i Østlandssamarbeidets Europaforum, Roger Ryberg. Han trakk fram de mange krisene som til dels løper parallelt, og understreket behovet for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og nasjonale grenser. Tema som sikkerhet, beredskap, bærekraft og motstandsdyktighet ble trukket fram som vesentlige element for samfunnsutviklingen. – Norge er en del av Europa og vi må delta og bidra, sa Ryberg. Målet med konferansen var å inspirere og stimulere til debatt om Norge i Europa mot 2030, og til aktiv deltakelse europeisk samarbeid når de nye fylkeskommunene på Østlandet er oppe og går fra 1. januar 2024.
Demokratiske grunnverdier utfordres
President i Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR), Cees Loggen, innledet om demokratisk motstandsdyktighet i krisetider. Han trakk fram EUs regionalpolitikk (Cohesion Policy) som et helt sentralt verktøy for regional medvirkning og demokrati. Loggen påpekte samtidig at krisetidene har ført til mer nasjonal styring og at flere beslutninger tas ved hjelp av ekstraordinære prosesser. Dette utfordrer demokratiet! Regionene må holde et våkent øye med det som skjer og gi klar beskjed når demokratiske grunnverdier utfordres. – Vi må være på ballen i forbindelse med ny budsjettprosess og utformingen av framtidig regionalpolitikk, sa Loggen
– La oss gjøre det til vårt oppdrag å gjenopprette de demokratiske verdiene, og vise EU og medlemslandene hvordan en kan ta effektive beslutninger samtidig som en aktivt involverer de ulike forvaltningsnivåene, oppfordret Loggen avslutningsvis.
I paneldialogen fikk konferansedeltakerne innsikt i hvordan regioner i Finland, Tyskland og Nederland påvirkes av krisene og hva de legger vekt på for å møte disse. Det var bred enighet om at de utfordringene som Europa står over for vil kreve tøffe og modige politiske beslutninger.
Her kom de også inn på et annet demokratisk problem. Som politiker må man lede og tenke langsiktig, ikke bare én valgperiode av gangen, uttalte Loggen. Det er viktig å snakke åpent og ærlig om utfordringene på en forståelig måte. På den måten vil en kunne unngå spekulasjoner og grunnlag for falske nyheter og konspirasjonsteorier.
Energi og utbygging av fornybare energikilder vil være den store utfordringen for regionene i Europa framover, men den grønne omstillingen er også det største området for samarbeid. – Miljøet i havområdene bør i tillegg stå høyt på dagsorden, påpekte Antonio Serri fra Viken ungdomsråd.
Mangel på kunnskap og kompetanse et demokratisk problem
John Erik Fossum, professor ved Arena senter for Europaforskning, Universitetet i Oslo (UiO). Foto: Kristian Singh-Nergård.
Den andre bolken handlet om Norge i et Europa i endring, og hvordan fylkeskommunene skal rigge seg for å ta del i og bidra i utviklingen. John Erik Fossum, professor ved Arena senter for Europaforskning, innledet, og la blant annet vekt på at Norge ikke «tvinges» til å ta stilling til saker slik som borgerne i EUs medlemsland må, gjennom valg og andre former for politisk mobilisering. Uavhengig av om man er for eller mot EU er det klart at mangel på kompetanse om hvordan prosessene i EU foregår og påvirker oss, er et stort demokratisk problem for Norge.
EU er komplekst, dynamisk, og med ulike beslutningsprosedyrer, samtidig som det er flernivåstruktur; vi påvirkes derfor av vertikale, horisontale og diagonale prosesser og dynamikker. Videre understreket han at det ikke er noen mekanisme som tydeliggjør hvor mye av dette som omfatter fylkes- og kommunesektoren.
I paneldebatten ble det lagt stor vekt på at politisk vilje er nøkkelen til det europeiske samarbeidet. Vi må jobbe langsiktig og bruke arenaer og nettverk. – Politikere kommer og går, så derfor er det avgjørende å ha en solid internasjonal avdeling i fylkeskommunene som kan bistå politikerne og jobbe systematisk, sa Jenny Evjen (Ap), fra Viken fylkeskommune. – Ressurser må settes av og prioritering er nødvendig, framhevet Kåre Pettersen (V), fra Vestfold og Telemark fylkeskommune. – Vi har mye å bidra med og må ikke kun forholde oss til det som skjer i EU, påpekte Aud Hove (SP), fra Innlandet fylkeskommune.
Europeisk samarbeid i det grønne skiftet
Miljøstiftelsen ZERO brakte miljøperspektivet til konferansen ved direktør Sigrun Aasland. Hun tegnet et dystert bilde av hvor vi er på vei med hensyn til klimaendringene. Hun viste til at innenfor det politiske perspektivet, altså hva landene har forpliktet seg til og hvordan de ligger an, tyder alt på at vi er på vei mot klimakatastrofe. Samtidig påpekte hun paradokset i at hvis man ser på faktisk utvikling i teknologi og marked for nullutslipp, så er prognosene langt bedre.
Aasland ga ros til Oslo kommune og Viken fylkeskommune for arbeidet de har gjort med å kutte utslipp fra transportsektoren, spesielt når det gjelder innkjøp og investeringer. Her rådet hun andre fylkeskommuner til å kopiere framfor å lete etter nye løsninger. Hun nevnte videre klimabudsjett, plan og arealbruk, bygg og avfall og karbonfangst, som man kan lese mer om i ZEROs sjekkliste for kommunale klimatiltak.
Christina Kullmann Five, journalist i Altinget Norge, Jørgen Vik, ordfører i Lillestrøm kommune, Annette Lindahl Raakil, Viken fylkeskommune, Mette Kalve, Vestfold og Telemark fylkeskommune og Mathias Nikolai Berg, ØstsamUng. Foto: Kristian Singh-Nergård.
I paneldebatten som fulgte, påpekte ordfører i Lillestrøm kommune, Jørgen Vik, at politikere må være modige nok til å ta upopulære valg. og tørre å tenke mer langsiktig. Han mente videre at dersom man ikke har forpliktende internasjonalt samarbeid, vil politikere på kommune- og fylkesnivå mangle pressmidler for å motivere til å gjennomføre det grønne skiftet.
Ungdomsmedvirkning
I Østlandssamarbeidets strategi, Østlandet 2030, legges det særlig vekt på å tilrettelegge for ungdomsmedvirkning og å inkludere ungdom i Østlandssamarbeidets virksomhet. Som en direkte konsekvens av dette var ungdomsrepresentanter deltakende i alle paneldebattene. Ungdommene satte selv preg på debattene, noe som gjorde at de øvrige paneldeltakerne også snakket om ungdomsmedvirkning i lys av tematikken.
Konsekvensene av europapolitikk merkes på lokalt nivå
Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet var invitert til å avslutte konferansen. Hans innlegg dreide seg om Norge i Europa mot 2030. Han fastholdt at krigen i Ukraina kaster en alvorlig skygge over politikken, og påvirker innretning og prioriteringer. Sikkerhetspolitikk er blitt mye mer sentralt, og Europa har felles utfordringer som krever felles løsninger. – Samhold er viktig, understreket statssekretæren!
EU lager sektorovergripende politikk og lovgivning, og det skjer raskere og i større omfang enn det gjorde tidligere, ikke minst i forbindelse med den grønne omstillingen. Det gjør det ekstra krevende å følge med for Norge som ikke deltar i EUs besluttende organer. – Derfor er aktiv deltakelse i alle de europeiske fora hvor vi har tilgang helt avgjørende, framhevet Vad Petersson.
Avslutningsvis takket han Østlandssamarbeidet for pådriverrollen på fylkesnivå i Østersjøregionen, og for utnyttelse av mulighetene som finnes for praktisk samarbeid innen rammen av Interreg og EUs østersjøstrategi. – Østlandssamarbeidet har bidratt til å øke vår kunnskap og bevissthet om de regionale myndighetenes bidrag til europapolitikken, sa Vad Petersson. For europapolitikk ER innenrikspolitikk, og EØS-avtalen berører politikk på lokalt og regionalt nivå.
Presentasjonene fra konferansen kan fås ved henvendelse til Østlandssamarbeidets sekretariat.
Du kan se hele programmet for konferansen her.
Bilder fra konferansen til fri bruk mot kreditering finner du her.
