Velg en side

Østlandssamarbeidet krever styrket satsing på insentivordninger for grønn tungtransport

av Kristian Singh-Nergård |
Publisert 3. juli, 2023
Olav Skinnes, leder fagpolitisk utvalg for samferdsel i Østlandssamarbeidet og fylkesråd for distrikt og vei i Viken fylkeskommune, på møte i Østlandssamarbeidetsrepresentantskap i Fredrikstad, 3. november 2022.

Olav Skinnes, leder i fagpolitisk utvalg for samferdsel i Østlandssamarbeidet og fylkesråd for distrikt og vei i Viken fylkeskommune, her under møte i Østlandssamarbeidetsrepresentantskap i Fredrikstad, 3. november 2022. Foto: Kristian Singh-Nergård.

Østlandssamarbeidet påpeker behovet for raskere utrulling av energistasjoner og grønn infrastruktur for tyngre kjøretøy, og ber departementene om å legge til rette for dette gjennom tydeligere strategier og tiltak.

Transportsektoren står for en betydelig andel av klimagassutslippene i Norge, og det er avgjørende å akselerere omstillingen til mer bærekraftige løsninger. Norge har som ambisjon å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn med 90-95 prosent kutt innen 2050. Mens omstillingen til fossilfri personbil går raskt, ligger de tunge lastebilene etter.

Østlandssamarbeidet peker på økningen i utslippene fra tunge kjøretøy og varebiler, og understreker at transportsektoren må bidra til utslippskuttene for å oppnå nasjonale klimamål. Fylkeskommunene på Østlandet har gjennom Østlandssamarbeidet oversendt et brev til Samferdselsdepartementet og Klima- og miljødepartementet angående behovet for bedre rammebetingelser for omlegging til grønn tungtransport. Brevet, signert av Olav Skinnes, leder fagpolitisk utvalg for samferdsel i Østlandssamarbeidet og fylkesråd for distrikt og vei i Viken fylkeskommune, oppfordrer departementene til å implementere tydeligere strategier og tiltak som vil bidra til kraftigere utslippsreduksjoner i transportsektoren.

Ønsker økt satsing på biogass og hydrogen

I brevet ber Østlandssamarbeidet om at departementene bidrar til økt forutsigbarhet og langsiktighet i planarbeidet, slik at Nasjonal transportplan (NTP) kan fungere som et bedre styringsverktøy for å raskere redusere klimagassutslippene i transportsektoren. Videre fremmes ønsker om økt satsing på biogass og hydrogen, som viktige supplementer til batterielektriske løsninger for tyngre kjøretøy. Det legges vekt på behovet for bedre og mer velfungerende insentivordninger som kan stimulere til raskere utbygging av grønne energistasjoner for elektrisitet, biogass og hydrogen. Det poengteres også at en helhetlig bruk av virkemidler på tvers av forvaltningsnivåene bør vurderes.

Videre ber Østlandssamarbeidet om nasjonal tilpasning av AFIR og andre relevante EU-direktiver, og at kilometerskatt for nyttekjøretøy, som fremmer nullutslippskjøretøy, blir nøye vurdert og utredet. Brevet understreker betydningen av at minimumsavstander tilpasses prognosene for fremtidig trafikkvolum i ulike transportkorridorer.

Østlandssamarbeidet erkjenner at det er et stort strukturelt skifte som må til, og argumenterer for at det ikke finnes en enkeltteknologi som kan løse utfordringene alene. Elektrisitet, hydrogen og biogass kan og må sameksistere for å oppnå raskere omstilling av den tunge transportsektoren. Mens Østlandssamarbeidet er positivt innstilt til en nasjonal strategi for rask utrulling, uttrykker de bekymring for manglende fokus på hydrogen og biogass.

Avslutningsvis understreker Østlandssamarbeidet viktigheten av å styrke transporttilbudet for å utnytte eksisterende samferdselsinvesteringer og sikre økt konkurransekraft for næringslivet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det oppfordres til en helhetlig bruk av virkemidler på tvers av forvaltningsnivåene for å oppnå høy måloppnåelse innen klima, miljø og transport.

For å lese brevet i sin helhet kan du klikke her (PDF).

Artikkelen er skrevet av

Relaterte innlegg