Statens vegvesen har presentert sin plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksvei. Planen er utarbeidet sammen med Nye Veier og Enova på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, og foreslår en trinnvis utbygging av ladestasjoner i tre faser. Det foreslås å starte med korridorer fra Østlandet til Stavanger, Bergen og Trondheim.
Planen er avgrenset til ladeinfrastruktur for tunge batterielektriske kjøretøy. Underveislading med høy effekt vil være etterspurt, i tillegg til lading med lavere effekt på døgnhvileplasser. Det slås fast at mye av det nasjonale behovet kan dekkes av ladestasjoner langs riksveinettet, men at både avstander og lokal tilgang til areal og kraft kan gjøre lokale stasjoner utenfor riksveinettet gunstige. Behov for ladestasjoner på kommunalt og fylkeskommunalt veinett er ikke omtalt i planen.
Trinnvis utrulling i tre faser
Planen er godt nytt for lastebilaktørene på Østlandet. I planen presenteres det nemlig en rekkefølgeplan med tre faser for utrullingen av ladestasjoner. Planen omfatter en oppstartsfase (med trinn 1 og 2), en utrullingsfase (med trinn 3-6) og en videreutviklings- og vedlikeholdsfase.
Fase 1: Oppstart.
Fase 2: Utrulling.
Fase 3: Videreutvikling.
- Fase 1: Oppstart. Her skal langtransport muliggjøres på noen strekninger med 10 – 20 ladestasjoner. Oslo – Svinesund og strekninger mellom «8-timers»-strekningene Oslo – Kristiansand – Stavanger, Oslo – Bergen og Oslo – Trondheim prioriteres først.
- Fase 2: Utrulling langs riksvei. Totalt 80-100 steder. Videre utbygging – etablere ladestasjoner midtveis, deretter halvere avstander til ca. 100 km på TEN-T-veinettet og 100-200 km på øvrig riksveinett. Eksempelvis viktige korridorer for godstransport i Sør-Norge, Bodø – Fauske – Narvik – Tromsø, øvrige riksveier i Sør-Norge, strekninger i Nord-Norge (for eksempel ved større byer, havner, grensestrekninger).
- Fase 3: Videreutvikle, tette hull og vedlikeholde. Tette hull der det er langt mellom ladestasjoner. Mer effekt, flere ladestolper og flere ladestasjoner i pressområder og redusert tilbud ved lite etterspørsel.
Behov for rask utbygging av infrastruktur for nullutslippskjøretøy
Selv om utrullingen er faseinndelt sier man i planen ikke noe om når de ulike fasene skal starte og fullføres tidsmessig. Den er imidlertid tydelig på at det haster å komme i gang, og at vi nærmer oss et punkt der vi må «bygge mest mulig infrastruktur fortest mulig».
Planen viser også til at Miljødirektoratet i sin rapport «Klimatiltak i Norge mot 2030» viser mulig innfasing for å nå 100 % nye tunge nullutslippskjøretøy i 2030, mot 50 % som er målet i gjeldende Nasjonal transportplan. Skal dette nås må det etableres en betydelig virkemiddelpakke for å fremme nullutslippskjøretøy raskt. Høyere ambisjoner for utslippsreduksjoner i 2030 vil kreve en vesentlig raskere utvikling framover, der utbygging av ladestasjoner i faser og trinn kan bli mindre relevant.
Nettilknytning og saksbehandling er barrierer
Gjennom arbeidet med kunnskapsgrunnlag og ladeplan har aktørene fått «systematisk og vedvarende tilbakemelding fra aktørene i verdikjeden for lading» om at det er krevende å få tilgang til kraft. Flere ladeoperatører melder om ladestasjoner som ikke lar seg realisere eller som er satt på vent på ubestemt tid. Tilbakemelding fra nettselskapene kan ta tid, andre aktører kan ha låst kapasitet i nettet, og det oppleves som om nettselskapene er for passive med tanke på utvikling av strømnettet. I planen påpekes det at det bør vurderes om grensen for alminnelig forbruk, 1 MW, bør justeres opp. Dette er viktig siden de fleste ladelokasjoner vil kreve forbruk rett i overkant av 1 MW, og ladeuttak med høy effekt er viktig for tunge kjøretøy for å kunne lade batteriene tilstrekkelig i pausen.
Tilknytning, saksbehandlingstid og begrensninger i nettet framstår ifølge planen som den største og mest sannsynlige hindringen mot elektrifisering av tungtransporten i Norge.
Struktur, samarbeid og kunnskap viktig for energistasjonsprosjektet
Planen for ladestasjoner er viktig for energistasjonsprosjektet av flere grunner. Den gir en strukturert tilnærming til utrullingen av ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksveiene. Dette kan støtte prosjektets mål om raskere og mer effektiv utbygging av ladestasjoner. Planen legger også vekt på behovet for tett samarbeid og koordinering mellom ulike aktører, inkludert kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen og Grønt landtransportprogram, som er nødvendig for å sikre at energistasjonene blir riktig lokalisert og at infrastrukturen blir utviklet i tråd med behovene til grønn næringstransport. Videre gir planen verdifull kunnskap og innsikt som kan brukes i det videre arbeidet med energistasjonsprosjektet.
Prosjektet har hatt god dialog med Statens vegvesen og Grønt landtransportprogram siden 2022, blant annet om visualisering i et digitalt kart mulige arealer for energistasjoner på Østlandet. I det videre arbeidet i energistasjonsprosjektet vil planen fra Statens vegvesen være viktig. Osloregionen og Østlandssamarbeidet etterlyser imidlertid en plan fra nasjonalt nivå også for infrastruktur for hydrogen- og biogasslastebiler.
Det er behov for videre tett samarbeid og koordinering av lokalisering av lade- og fylleinfrastruktur for tunge kjøretøy. Kommuner og fylkeskommuner har sentrale roller som henholdsvis lokale og regionale planmyndigheter. Gjennom et godt samarbeid kan vi bidra til en raskere utbygging for nå mål om utslippskutt for de tyngre kjøretøyene.
Les «Plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksvei» her.
