Samferdselspolitikerne fra fylkeskommunene på Østlandet møtte egne stortingsrepresentanter for å drøfte ny Nasjonal transportplan (NTP 2025-2036). Dialogmøtet ble avholdt tirsdag 7. mai på Stortinget og ga fylkeskommunene på Østlandet en mulighet til å presentere sine krav før Stortingets sluttbehandling av ny NTP.
Østlandssamarbeidet mener at framlagt NTP 2025-2036 ikke tar nok hensyn til samferdsels- og mobilitetsutfordringene på Østlandet på områder som klima, miljø og beredskap, vedlikeholdsetterslepet på fylkeveiene, InterCity, byområdene og grønne transportkorridorer.
Felles innspill fra Østlandssamarbeidet
I møtet ble det fra Østlandssamarbeidet understreket at hensynet til klima, miljø og beredskap må vektlegges sterkere i NTP 2025-36. Blant tiltakene som ble nevnt var reduksjon i klimagassutslipp i transportsektoren, bevaring av natur og infrastrukturprosjekter som både kutter utslipp og øker beredskap. Det er også viktig at klimaendringer og sikkerhetspolitikk må sees i sammenheng ved vurdering av nye prosjekter.
Det ble også påpekt at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er altfor stort, og at det er behov for en betydelig økning i bevilgningene, samtidig som Østlandets andel av bevilgningene må økes fra 24 til 30 %.
For fylkeskommunene på Østlandet er det også bekymringsfullt at ambisjonsnivået for InterCity har blitt senket i forslaget til ny NTP. Østlandssamarbeidet støtter tiltakene på Østfoldbanen, Dovrebanen og i hovedstadsregionen, samtidig som man krever at planlegging og utbygging av dobbeltspor på strekningen mellom Stokke og Sandefjord, og fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16, tas inn igjen i NTP-porteføljen. Ytre InterCity må ikke nedprioriteres som en del av en framtidig fjerntogstrategi.
Byområdenes rolle i å nå nasjonale mål for klima, natur og nullvekst i personbilbruk ble også fremhevet. Det ble derfor i møtet signalisert tydelig at man fra statlig nivå må stå ved allerede inngåtte byvekstavtaler, samtidig som man ønsker en økt statlig medfinansiering til mindre byer og byområder for å sikre en mer klimavennlig byutvikling.
Østlandssamarbeidet var også tydelig på at man nå må prioritere arbeidet med å utvikle grønne transportkorridorer, både internt i landsdelen og ut mot Europa. Det er spesielt viktig å styrke de tre grensekryssende transportkorridorene Oslo-Gøteborg, Oslo-Stockholm og Jyllandskorridoren. Disse korridorene er viktige for både klima, næringsutvikling og beredskap.
God dialog med stortingsrepresentantene
Stortingsrepresentanter fra hele landsdelen deltok i diskusjonen etter innledningene fra Østlandssamarbeidets representanter, og det ble uttrykt forståelse for innspillene fra fylkespolitikerne på Østlandet.
Samtidig ble fylkespolitikerne bedt om å konkretisere og utdype innspillene. Blant annet ble det spurt om hvilke kriterier som skal legges til grunn dersom man skal endre fordelingsnøkkelen til vedlikehold av fylkesveiene.
Østlandssamarbeidets representanter understreket at det er viktig å se helhetlig på samferdselsutfordringene på Østlandet, og at man må ta hensyn til både klima, miljø, beredskap, byutvikling og godstransport. Det ble også vist til innspillene fra den enkelte fylkeskommune når det gjelder enkeltprosjekter i de ulike fylkene.
Flere av representantene var positive til Østlandssamarbeidets forslag om å styrke grønne transportkorridorer, og det ble spesielt framhevet at hensynet til sikkerhet og beredskap vil veie tungt i prioriteringen mellom ulike prosjekter.
Møtet var et viktig skritt i riktig retning
Dialogmøtet med stortingsbenkene på Østlandet var viktig og et klart signal om at fylkeskommunene i landsdelen har sammenfallende synspunkter når det gjelder en rekke viktige infrastrukturinvesteringer på Østlandet. Det er nå opp til Stortinget å ta stilling til Østlandssamarbeidets forslag. Østlandssamarbeidets felles posisjonsnotat og de konkrete prioriteringene drøftes og avklares i forbindelse med representantskapets møte 8. mai.
Bilder fra møtet til fri bruk mot kreditering finner du her.
