Velg en side

Ti pilotkommuner på Østlandet går foran i kartlegging av karbonrike arealer

av Kristian Singh-Nergård |
Publisert 19. august, 2024

Østlandssamarbeidet har igangsatt et prosjekt for å kartlegge karbonrike arealer og støtte kommunene i klimavennlig arealplanlegging. Ti kommuner deltar som piloter for å teste et nytt kunnskapsgrunnlag utviklet av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Alle fylkene på Østlandet er representert, og de ti pilotkommunene er Oslo (Oslo), Asker og Lillestrøm (Akershus), Moss (Østfold), Ringerike (Buskerud), Tønsberg (Vestfold), Skien og Porsgrunn (Telemark) og Hamar og Kongsvinger (Innlandet). Disse pilotkommunene vil i 2025 og 2026 tilegne seg viktige erfaringer som vil bli nyttige for kommunenes framtidige bruk av kunnskapsgrunnlaget.

NIBIO har en sentral rolle i prosjektet, og skal utvikle det omfattende kunnskapsgrunnlaget, som inneholder detaljert informasjon om karbonlagre i skog, myr og jordbruksland på organisk grunn. Dette kunnskapsgrunnlaget inkluderer også vurderinger av klimaeffekt av arealbruksendringer. Den nye kunnskapen vil bli viktig i kommunens planlegging, fra kommuneplan helt ned til reguleringsplan. For eksempel kan en kommune bruke kunnskapsgrunnlaget til å vurdere om et planlagt byggeprosjekt vil føre til betydelige tap av karbonlagre, og eventuelt foreslå alternativ lokalisering.

Kommende vinter vil alle kommunene på Østlandet få tilgang til kunnskapsgrunnlaget, som vil bli distribuert av fylkeskommunene. Ved å bruke dette kunnskapsgrunnlaget kan kommunene ta bedre beslutninger om hvor det er mest hensiktsmessig å bygge og hvor det er viktig å bevare natur for å opprettholde karbonlagrene.

Hvorfor pilotkommuner?

Ved å involvere pilotkommuner fra alle fylkene på Østlandet, kan prosjektet sikre at kunnskapsgrunnlaget er tilpasset ulike lokale forhold og behov. Erfaringene fra pilotkommunene vil være avgjørende for å forbedre kunnskapsgrunnlaget og for å kunne utvikle en nasjonal strategi for kartlegging og forvaltning av karbonrike arealer. Ved å teste ut kunnskapsgrunnlaget i praksis kan man identifisere eventuelle utfordringer, og tilpasse det slik at det blir mest mulig nyttig for kommunene.

Hva er det langsiktige målet?

Målet er å utvikle en helhetlig oversikt over karbonlagrene på Østlandet for å styrke planleggingen og forvaltningen av naturressursene. På sikt vil dette bidra til mer informerte beslutninger om arealbruk og klimatilpasning, og dermed til et bedre klimaregnskap for landsdelen.

Østlandssamarbeidet har mottatt 1,5 millioner kroner i Klimasats-støtte fra Miljødirektoratet for dette treårige prosjektet. Ved å investere i kunnskap om karbonrike arealer kan Østlandet ta viktige skritt mot en mer bærekraftig fremtid. Gjennom dette prosjektet får kommunene tilgang til verktøy og data som kan bidra til å redusere klimautslipp og sikre et godt miljø for kommende generasjoner.

Artikkelen er skrevet av

Relaterte innlegg