Fredag 13. september gjennomførte Østlandssamarbeidet og Osloregionens Europakontor en samling for politikere og representanter i administrasjonen fra fylkeskommunene på Østlandet. Tema for samlingen var utredningen «NOU 2024:7 om Norge og EØS: Utvikling og erfaringer».
I år er det 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Avtalen er Norges viktigste avtale og den har stor betydning for både norsk utenriks- og innenrikspolitikk. Målet med Europasamlingen var å sette fokus på Norges samarbeid med EU og hvordan dette griper inn i fylkeskommuner og kommuner sitt daglige arbeid. Det ble også lagt til rette for dialog mellom politikere og administrasjonen på tvers av fylkeskommuner i landsdelen.
I tillegg til to panelsamtaler, ble det holdt tre eksterne innlegg. Ekspertutvalgets leder, Line Eldring, presenterte viktige funn og anbefalinger og statssekretær i UD, Maria Varteressian, snakket om betydningen av EØS-avtalen og det videre samarbeidet med EU framover. Professor Marianne Riddervold ga forsamlingen en oppdatering om EU etter valget til nytt europaparlament var var i juni.
Europapolitikk er realpolitikk
I sin innledning understreket Line Eldring at Europapolitikk er realpolitikk. EØS-avtalen leverer varene, men en «vårrengjøring» er etter utvalgets syn nødvendig. Utvalget understreker at EØS-avtalen gir overskudd i nytte, men underskudd i medbestemmelse. Politisk styring og bred forankring trekkes frem som viktig. Det er et faresignal når temaer som berører så mange, blir diskutert av for få, poengterte Eldring. Utredningen framhever at det er viktig at nasjonale myndigheter inkluderer det lokale og regionale styringsnivået tidlig i både påvirknings- og gjennomføringsfasen knyttet til nytt EØS-regelverk for å ivareta lokaldemokratiet.
Styrking av kunnskapen om internasjonalt arbeid
Statssekretær Maria Varteressian oppfordret til å diskutere EØS-avtalen og samarbeidet med EU med lavere skuldre. EØS-avtalen betyr noe for folk flest i Norge og man behøver ikke være ekspert for å delta i debatten. EØS-utredningen er et godt bidrag til en mer opplyst diskusjon, ifølge Varteressian. Hun la i sitt innlegg vekt på at vi lever i et krevende globalt landskap og hun oppsummerte disse utfordringene i fem K’er: konflikt, konkurranse, klima, Kina og KI (kunstig intelligens).
I dette bildet er samhold i Europa viktig for Norge og det er i vår nasjonale interesse å sikre en velfungerende EØS-avtale. Varteressian oppfordret fylkeskommunene til å styrke kunnskapen om internasjonalt arbeid hos politikerne, bruke rollen sin som medlemmer i europeiske organisasjoner og nettverk samt å ha dialog med næringslivet som opererer i et europeisk marked. Hun oppfordret også til å ta i bruk erfaringer og kunnskap fra nabolandene Sverige og Danmark.
EU i endring i en usikker verden
Professor Marianne Riddervold framhevet at EU utvikler seg raskere i en mer usikker verden og dette gjør utenforskap enda vanskeligere. Hun trakk fram tre store endringer som EU vil legge vekt på framover:
- «Sikkerhetisering» av alle politikkområder – mer fokus på sikkerhetspolitikk – robusthet (resilience) og strategisk autonomi
- Fortsatt grønt skifte (men med tilpasninger)
- Økt fokus på konkurransekraft og økonomisk vekst (fortsatt grønn ramme)
Behov og mulighetsrom for fylkeskommunene
Etter innledningene diskuterte politikere fra ulike partier og fylkeskommuner i to runder med paneldialog. I første panelsamtale var det fokus på medvirkning, muligheter og politisk engasjement rundt EØS-avtalen og behovet for informasjon, økt kunnskap og kompetanse om EU/EØS. Her ble blant annet bruk av EU-programmer, Europadager i fylkene, kobling av det europeiske perspektivet til viktige saksområder og oppgaver og fylkeskommunenes rolle som skoleeier trukket fram.
I den andre panelrunden diskuterte deltakerne grønn konkurransekraft, demokrati og medvirkning og hvordan fylkeskommunene og kommunene jobber med samfunnssikkerhet og beredskap samt hvordan disse viktige områdene er koblet til det europeiske samarbeidet.
Program for møte om EØS-utredningen 13.09.24 (PDF).
Bilder fra møtet til fri bruk mot kreditering finner du her.
