Årsrapport 2022

Det grønne Østlandet er en av visjonene i strategien Østlandet 2030. Fylkeskommunene vil samarbeide for å utvikle en landsdel med klima- og miljøvennlige løsninger, bærekraftig ressursutnyttelse, sirkulær økonomi og grønn infrastruktur. Denne visjonen har vært styrende for mange av aktivitetene i Østlandssamarbeidet i 2022.

I februar ble det gjennomført et grønt verksted for fagfolk i fylkeskommunene, som et kickoff for den nye strategien. 30 fagfolk fra fylkesadministrasjonene kom sammen for å dele kunnskap, få inspirasjon og ha dialog om framtidsrettede løsninger for grønn omstilling.

Nedbørsfeltet til Oslofjorden dekker hele landsdelen, og i april besluttet representantskapet å forsterke samarbeidet om Oslofjorden. Samarbeidet skal se på behovet for interessepolitisk arbeid og bedre samhandling på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer. I tillegg la representantskapet vekt på behovet for samarbeid med kommunene, og det er opprettet en felles administrativ koordineringsgruppe.

Oslofjorden har vært på dagsorden i de fagpolitiske utvalgene for samferdsel og næring og kompetanse, og Østlandssamarbeidet og Osloregionen IPR hadde et felles arrangement om tilstanden i Oslofjorden på Arendalsuka.

Prosjektet «Grønne energistasjoner» skal bidra til å effektivisere fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med areal- og saksbehandling, slik at man raskere får planlagt og bygd energistasjoner for el, hydrogen og biogass.

For å effektivisere ressursbruken ble prosjektet samorganisert med tilsvarende satsing i regi av Osloregionen IRP, og en felles koordineringsgruppe ble etablert. Det er også lansert en felles nettside for prosjektet.

Første møte i forprosjektet ble avholdt i april. Etter at det treårige hovedprosjektet fikk bevilget Klimasats-midler startet det opp med et vellykket kickoff i Oslo med rundt 90 deltakere. Det har blitt gjennomført befaringer på flere mulige lokasjoner, og det har vært gjennomført flere møter med energi- og nettselskaper, siden tilgang til nett er identifisert som en av barrierene for utbygging av energistasjoner for tungtransport.

Samferdsel har vært et prioritert politikkområde for Østlandssamarbeidet også i 2022.

Samarbeidet ledes av fagpolitisk utvalg for samferdsel. I tillegg til administrativ samferdselsgruppe har Østlandssamarbeidet to faggrupper som bistår i det operative arbeidet: Mobilitetsgruppen og faggruppen for InterCity og NTP.

Klima og miljø

Også på samferdselsområdet har klima og miljø det siste året fått større oppmerksomhet i Østlandssamarbeidet. Dette kommer klart til uttrykk i NTP-innspillet som ble sendt til Samferdselsdepartementet og transportetatene i desember 2022. I posisjonsnotatet understreker fylkeskommunene at Samferdselsdepartementet må prioritere prosjekter og tiltak som bidrar til kraftige klimagassutslipp i NTP 2025-2036.

Det er også viktig at prioriteringene bidrar til at man unngår unødvendig nedbygging av areal og svekkelse av naturverdier og artsmangfold.

Prosjektet «Grønne energistasjoner» ble igangsatt i 2022 med felles kickoff 28. september 2022, der både byrådsleder i Oslo kommune, Raymond Johansen og fylkesordfører i Innlandet fylkeskommune, Even Aleksander Hagen deltok. Østlandssamarbeidet har høsten 2022 også hatt dialog med regioner i andre land om et mulig grensekryssende prosjektsamarbeid.

InterCity

Felles innsats for InterCity-prosjektet er høyt prioritert av fylkeskommunene. Ambisjonsnivået for InterCity-utbyggingen må ligge fast. Det var et av hovedbudskapene på dialogmøte med samferdselsminister Jon Ivar Nygård i Fredrikstad 3. november.

Internasjonale nettverk

Østlandssamarbeidet har også i 2022 vært aktivt med i arbeidet med å videreutvikle Scandria Alliance som en viktig samarbeidsallianse for regioner og byer i Scan-Med-korridoren. Østlandssamarbeidet representerer fylkeskommunene på Østlandet i alliansen. På årsmøtet i Potsdam i Tyskland 7. oktober, ble alliansens nye politiske ledelse valgt med fylkesråd i Viken, Annette Lindahl Raakil som en av nestlederne.

Et godt eksempel på samarbeidet er høringsuttalelsen fra alliansen til EUs nye mobilitetspakke og det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T). Revisjonen av TEN-T-forordningen vil også få konsekvenser for Norge og norske fylkeskommuner. Østlandssamarbeidet utarbeidet i denne forbindelse et felles posisjonsnotat på vegne av fylkeskommunene på Østlandet. Dette ble sendt til Samferdselsdepartementet 1. mars 2022.

Etter initiativ fra Østlandssamarbeidet arrangerte Scandria Alliance den 11. oktober et verksted om «Urban Nodes» i forbindelse med European Week of Regions and Cities.

Østlandssamarbeidet har fortsatt observatørstatus i STRING og bidrar med å løfte fram transportkorridoren mellom Oslo og Hamburg. Et eksempel på dette er Østlandssamarbeidets Europakafé-episode med administrerende direktør Thomas Becker.

På årsmøtet i Nordisk Transportpolitisk Nettverk 11. november ble Østlandssamarbeidet invitert inn i nettverket med observatørstatus.

Godskonferanse

Er det mulig å oppnå ulike vekstmål samtidig som klimamålene nås? Dette diskuterte næringslivsledere, forskere og politikere foran en fullsatt sal på Deichman Bjørvika i Oslo, 6. desember. Sammen med NHO Transport og Miljøstiftelsen ZERO arrangerte Østlandssamarbeidet en konferanse om grensekryssende gods, der den viktigste konklusjonen var at grønne transportkorridorer er avgjørende for å styrke næringslivets konkurransekraft

Fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse vedtok en ny strategi for samarbeidet om høyere yrkesfaglig utdanning i mars. Utvalget besøkte Læringsfabrikken knyttet til NCE Manufacturing/MNTC i industriparken på Raufoss, med innlegg fra Fagskolen Innlandet, Høyskolen for yrkesfag og Organisasjonen for norske fagskolestudenter.

Strategiens to hovedtemaer er samarbeid om tilbudet i landsdelen og informasjons- og omdømmearbeid. Etter at strategien ble vedtatt ble det utarbeidet en handlingsplan for å følge opp strategien i 2022-2023, vedtatt i fagpolitisk utvalg i juni. På grunn av fylkestingsvalg og fylkesdeling legges det først og fremst vekt på kartlegging, utredning og forprosjekter.

Grønn omstilling og sirkulær økonomi er prioriterte samarbeidsområder. I 2022 hadde Østlandssamarbeidet et særlig fokus på sirkulære bioøkonomi med en befaring på Den magiske fabrikken utenfor Tønsberg i juni. Her møtte fagpolitisk utvalg flere aktører som samarbeider gjennom Den magiske fabrikken, Norsk senter for sirkulær økonomi og Norsk Biokullnettverk.

Etter ønske fra fagpolitisk utvalg deltok de samme aktørene på møte i oktober og ga innspill om behovet for ordninger som stimulerer til økt bruk av biokull i landbruket. Fagpolitisk utvalg vedtok at dette vil følges opp nærmere i 2023.

Avrenning fra landbruket er en av hovedutfordringene for Oslofjorden. Temaet var på dagsorden i møtet i oktober. Miljødirektoratet orienterte om tiltaksplanen for Oslofjorden og tiltak på landbruksområder, Statsforvalteren i Oslo og Viken fortalte om deres arbeid med nye regionale miljøkrav og Regionalt miljøprogram, mens Bondelaget i Østfold snakket om deres perspektiver og arbeid for et mer klima- og miljøvennlig landbruk.

Russlands krig i Ukraina har økt fokuset på europapolitisk samarbeid i 2022. Krigen har fått mye oppmerksomhet også på møter i Østlandssamarbeidet, blant annet på representantskapets møte 1. april.

Østlandssamarbeidets Europaforum har gjennomført to møter og en studietur til Brussel. På vårmøtet 6. mai hadde forumet blant annet dialog med de nye statssekretærene i UD og KDD. På høstmøtet 30. september stod EØS-utredningen og Tyskland-strategien på dagsorden.

Europakafé ble i 2022 etablert som et nytt digitalt tilbud til Europaforum og andre interesserte. Til sammen ble sju episoder produsert. Alle kafeene er tilgjengelige på Østlandssamarbeidets YouTube-kanal.

De nye Interreg-programmene 2021-2027 startet opp og de første utlysningene og beslutningene på prosjekter i Østersjøprogrammet og Nordsjøprogrammet ble gjennomført. Østlandssamarbeidet er nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet.

Interreg-prosjektet «Let’s Communicate!» ble avsluttet høsten 2022. Det avsluttende arrangementet i den norske delen av prosjektet ble gjennomført i Brussel på Norway House 16. juni, i samarbeid med UD og den norske EU-delegasjonen.

Østlandssamarbeidet har ledet arbeidet med å få fram underlag for å vise betydningen av Interreg i Norge. Hovedbudskapet er at Interreg er et viktig investeringsverktøy for grønn omstilling i hele Norge, og at midlene fra statsbudsjettet formerer seg. Resultatet så langt er at ca. halvparten av kuttet er tilbakeført i 2023-budsjettet.

Samarbeidet rundt Østersjøen er viktigere enn noensinne. Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) besluttet på sitt styremøte 16. mars å fryse alt samarbeid med regioner i Russland. Årskonferansen i BSSSC ble avholdt i Palanga, Litauen, og hadde fokus på blå og grønn bioøkonomi og regionalt samarbeid. Østlandssamarbeidet og ØstsamUng vertskap for BSSSC Youth sitt vårmøte i Drøbak.

ØstsamUng er Østlandssamarbeidets nettverk for fylkeskommunenes medvirkningsorganer for ungdom.

Høstsamlingen i ØstsamUng ble gjennomført i Fredrikstad 2.-3. november, og samlingen ble avsluttet med et dialogmøte mellom ØstsamUng og representantskapet. Ungdommene presenterte en liste over hva de mener kjennetegner god ungdomsmedvirkning i et fylke. ØstsamUng ba også om fylkeskommunenes støtte i arbeidet med et nasjonalt ungdomsråd.

Østlandssamarbeidet/ØstsamUng var vertskap for BSSSC Youth sitt vårmøte i Drøbak. Havmiljø og ungdomsmedvirkning var tema på dagsorden. Representanter fra ØstsamUng deltok også på høstmøte i BSSSC Youth og årskonferansen i BSSSC i Palanga, Litauen i oktober. Her sto blå- og grønn bioøkonomi og bærekraftig energi på dagsorden, og Jonathan Øverland-Heidegård fra Ungdommens fylkesråd i Viken ble valgt som vara i BSSSCs styre på vegne av ungdomsnettverket.

Høsten 2022 ble det blåst liv igjen i Assembly of Europaen Regions (AER) sitt ungdomsnettverk Youth Regional Network (YRN). ØstsamUng har engasjert seg med innspill til re-etableringen og representanter fra ungdomsorganene deltok på et digitalt møte 23. november.