Årsrapport 2024
Her er Østlandssamarbeidets årsrapport for 2024
Les hele Østlandssamarbeidets årsrapport for 2024 her (PDF)
Det grønne Østlandet
Karoline Holmstrøm Ulateig og Lotta Maria Möllerfalk, prosjektledere for henholdsvis Osloregionen og Østlandssamarbeidet, på fagseminar for etablering av grønne energistasjoner, Holmestrand Fjordhotell, 23. april 2024. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Målet med prosjektet «Grønne energistasjoner» har vært å akselerere utbyggingen av energistasjoner i landsdelen. I 2024 ble det gjennomført befaringer på en rekke mulige lokasjoner, som har resultert i flere Enova-søknader for bedriftslading og underveislading. Prosjektet har resultert i 16 tildelinger fra Enova i 2024. Prosjektet, som opprinnelig var planlagt for perioden 2022 til 2024, har fått forlenget støtte fra Klimasats-ordningen til 2027.
Hovedaktiviteten i samarbeidet om Oslofjorden var i 2024 et forprosjekt om kommunikasjonssamarbeid. Forprosjektet om kommunikasjonssamarbeid for Oslofjorden ble gjennomført med hovedfinansiering fra Vikens fjordsatsing. Arbeidet har hatt hovedfokus på offentlige aktører som jobber med vannforvaltning og tilstanden i Oslofjorden.
Det er gjennomført flere arbeidsverksteder og prosesser, som blant annet har handlet om kompetanseheving, kommunikasjon rundt avløpsinvesteringer, utvikling av felles visuelt kommunikasjonsmateriale og kommunikasjonsplan. I tillegg ble det inngått en samarbeidsavtale med Oslofjorden friluftsråd om å utvikle et indikatorsett for Oslofjorden. Sekretariatet har utarbeidet en rapport med anbefalinger om hvordan fylkeskommunene kan følge opp arbeidet i et hovedprosjekt.
I arbeidet med Oslofjorden ble det hentet inn erfaringer fra miljøarbeidet i Østersjøen. I april dro en gruppe representanter som jobber med vannforvaltning og Oslofjorden i fylkeskommunene på studietur til Finland. Formålet var å lære om det langsiktige arbeidet med å forbedre miljøtilstanden i Østersjøen og identifisere mulige samarbeidspartnere. Det ble også produsert en Europakafé-episode om økologisk kretsløpslandbruk for å redusere avrenning fra landbruket, basert på erfaringer fra nettopp Østersjøen.
«Kartlegging av karbonrike arealer på Østlandet» er et treårig prosjekt støttet av Klimasats. Prosjektet skal bidra til en mer kunnskapsbasert arealforvaltning på Østlandet. Samarbeidspartner er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som utarbeider et kunnskapsgrunnlag med oversikt over klimarelatert arealstatistikk, arealbruk-historikk, planlagt arealbruk, og en kartfesting av karbonrike arealer, inkludert nedbygde arealer og arealer som er planlagt for ulik bruk. I 2024 har NIBIO levert data til alle pilotkommunene og alle fylkeskommunene unntatt Akershus. Pilotkommunene har i tillegg fått tilbud om å ta i bruk en nyutviklet klimagasskalkulator i sine planprosesser.
Samferdsel
F.v.: Jon Petter Arntzen, sekretariatsleder Østlandssamarbeidet, Iselin Vistekleiven (Ap), Innlandet fylkeskommune, og Håkon Snortheim (H), Akershus fylkeskommune. Foto: Kristian Singh-Nergård.
I 2024 har det interessepolitiske arbeidet inn mot Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) 2025-2036 vært prioritert, med fokus på klima og miljø.
I februar ble det gjennomført flere møter om NTP på politisk nivå mellom Østlandssamarbeidet og representanter fra ulike fraksjoner i Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, samt politiske ledelse i Samferdselsdepartementet.
I mai ble det arrangert et NTP-seminar i samarbeid med NHO og Osloregionen IPR, med et tydelig fokus på jernbane og fylkesveier. Det ble avholdt et dialogmøte på Stortinget med stortingsrepresentanter fra Østlandsfylkene, hvor de viktigste fellesprosjektene på Østlandet ble presentert.
Et eget posisjonsnotat om ny NTP med felles krav fra fylkeskommunene på Østlandet bidro til at Stortinget la fram betydelige endringer i regjeringens forslag. Viktige landsdelsprosjekter som igjen ble tatt inn i NTP var Ringeriksporteføljen, Vestfoldbanen mellom Stokke og Sandefjord og Riksvei 19 Moss. Stortingets behandling bidro også til en økt satsing på fylkesveiene.
Samarbeidet mellom fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet ble omtalt i innstillingen fra Transport- og kommunikasjonskomiteen, og har vært viktig for å få gjennomslag for felles prosjekter på Østlandet i NTP.
Deltakelse i Scandria Alliance har også vært prioritert i 2024, med Anne Strømøy (Vestfold fylkeskommune, H) som Østlandssamarbeidets representant. Et av høydepunktene i denne sammenheng var Connecting Europe Days i Brussel i april og møte med EUs koordinator for Scan-Med-korridoren, Pat Cox. Her ble de grensekryssende transportkorridorene nok en gang løftet fram.
Østlandssamarbeidet representerte fylkeskommunene i møte om Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T), i regi av Samferdselsdepartementet 3. juni. I møtet ble fylkeskommunenes viktige rolle understreket, både når det gjelder utvikling av transportinfrastruktur, kollektivtrafikk og regional planlegging. Fylkeskommunenes betydning i utviklingen av grønne og effektive grensekryssende transportkorridorer ble også fremhevet. Høsten 2024 ble det utarbeidet et administrativt grunnlagsdokument for fylkeskommunenes arbeid med TEN-T i samarbeid med kontaktpersoner i fylkeskommunene.
I februar ble det gjennomført et arbeidsverksted om mobilitet med eksterne innledninger fra ITS Norge, Mobilityfund og Ruter. En Europakafé-episode om grønn mobilitet og klimanøytral transport ble publisert i september.
Næring og kompetanse
Ingrid Holøyen Skjærbakken, prosjektleder i Norsk Vann på møte i Østlandssamarbeidets representantskap, 8. mai 2024. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Samarbeidet om næring og kompetanse har blitt faset ut i 2024 fordi det ikke er et prioritert politikkområde i den nye strategien.
Østlandssamarbeidet, Osloregionen IPR og Ocean Industry Forum Oslofjord (OIFO) inviterte til et arbeidsverksted i mars for å diskutere næringslivets rolle i å løse krisen i Oslofjorden. Arbeidsverkstedet samlet representanter fra fylkeskommuner, kommuner, kunnskapsmiljøer, næringslivsorganisasjoner og bedrifter. Deltakerne diskuterte blant annet hvor næringslivet kan bidra for å løse krisen i Oslofjorden, og hvordan offentlige myndigheter kan legge til rette for næringslivets bidrag. OIFO har fått støtte fra Akershus fylkeskommune til et prosjekt som skal kartlegge verdiskapingspotensialet i naturbaserte løsninger for å bedre miljø og vannkvalitet i Oslofjorden.
Det må investeres milliarder i renseanlegg og infrastruktur i årene som kommer, og kommunenes største utfordring kan bli å rekruttere nok kompetanse. Derfor har Østlandssamarbeidet sett på mulighetene for å utvikle et prosjekt som skal løse kompetansebehovene i sektoren. Norsk Vann orienterte representantskapet om sektorens utfordringer i et møte 8. mai. Siden Oslofjorden ikke ble et eget innsatsområde i den nye strategien, har ikke initiativet blitt fulgt opp videre.
Representantskapet opprettet en ad hoc-gruppe for høyere yrkesfaglig utdanning i februar. Gruppen skulle diskutere felles interessepolitiske posisjoner til den kommende stortingsmeldingen om høyere yrkesfaglig utdanning, og hvordan samarbeidet kunne følges opp videre. Det ble gjennomført ett møte i ad hoc-gruppen. Da det ble avklart at næring og kompetanse ikke skulle videreføres som et prioritert politikkområde, ble arbeidet i gruppen satt på vent, og deretter formelt avviklet av representantskapet i desember.
Europapolitisk arbeid
Aud Hove (SP Innlandet) på Europasamling 13. september 2024. Foto: Eira Kamhaug.
Østlandssamarbeidet har gjennomført to europasamlinger i 2024 i samarbeid med Osloregionens Europakontor. Den første samlingen gikk over to dager i april, og la vekt på kunnskap om EU og EØS og hvordan fylkeskommunene kan nyttiggjøre seg av europeisk samarbeid og EUs ulike programsatsinger. Den andre samlingen ble gjennomført i september og fokuserte spesielt på EØS-utredningen (NOU 2024:7). Begge samlingene hadde god oppslutning og stort engasjement.
Det ble utarbeidet et felles høringsnotat som grunnlag og støtte for fylkeskommunene i forbindelse med høringsprosessen for EØS-utredningen. Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet deltok i høringen.
Østlandssamarbeidet har deltatt aktivt i revisjon av retningslinjene for Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T), og var en av bidragsyterne i møtet da de nye retningslinjene ble presentert i Samferdselsdepartementet 3. juni.
Konseptet med Europakafé er videreført i 2024, og det er produsert seks kafeer. Siden oppstarten i mars 2022 er det produsert atten europakafeer, og flere av dem tar for seg temaer som fortsatt er aktuelle. Alle kafeene kan sees her.
Østlandssamarbeidet har lagt til rette for læring og nettverksbygging mot Østersjøregionen i forbindelse med Oslofjord-arbeidet. Sekretariatet organiserte en studietur til Finland i april for representanter for vannforvaltning og bærekraftsarbeid i fylkeskommunene på Østlandet og Oslo kommune. En tematisk europakafé med erfaringer fra Østersjøregionen og prosjektet BERAS knyttet til landbruk ble også produsert og distribuert.
Østersjøsamarbeidet og dets organisasjoner og nettverk har styrket seg det siste året, og nye samarbeidsprosjekter og initiativ er etablert. Østlandssamarbeidet er norsk nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet. Det er gjennomført utlysning for både vanlige prosjekter og prosjektplattformer (nettverk av prosjekter) i 2024. I tillegg til veiledning i søkeprosessen er det lagt vekt på informasjon og å synliggjøre resultater fra pågående prosjekter. Fem Interreg Østersjø-prosjekter har blitt spesielt framhevet på interreg.no i 2024..
Østlandssamarbeidet deltar i Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC), som for tiden ledes av Europaminister i delstaten Schleswig-Holstein (Tyskland). Aud Hove (Innlandet fylkeskommune, SP) og Bjørn Rudborg (Telemark fylkeskommune, Ap) ble utpekt som representanter til styret i BSSSC i februar. Det er gjennomført fire styremøter i 2024, hvert med aktuelle tematiske fokus. Rapport fra møtene finner du under de respektive møtesidene i arrangementsmodulen. ØstsamUng var godt representert på årskonferansen og bidro aktivt til debatten.
Ungdom
Ungdomsrepresentanter i ivrig diskusjon. Foto: Morten Stemre.
Den første samlingen i ØstsamUng i denne valgperioden ble arrangert i Sandefjord 28.-30. august. Hovedformålet med programmet 29. august var å gi ungdommene kunnskap om hvordan de kan få mest mulig ut av arbeidet i eget ungdomsråd og påvirke politiske prosesser i eget fylke. 30. august var det Europadag, der målet var informasjon, økt kunnskap og inspirasjon til europeisk ungdomssamarbeid.
Den andre ØstsamUng-samling ble arrangert 31. oktober-1. november. Samlingen ble avsluttet med et dialogmøte mellom ØstsamUng og representantskapet. Siden dette var det første dialogmøtet i denne valgperioden, valgte ØstsamUng å fokusere på hvordan fylkeskommunene kan tilrettelegge for best mulig ungdomsmedvirkning.
Ungdomsrådenes deltakelse i BSSSC Youth koordineres gjennom ØstsamUng. Årets første samling var i Gdansk, Polen, 1.-5. mars. Tema for samlingen var bærekraft, økologi og fornybar energi.
BSSSC Youths høstmøte ble arrangert i Rendsburg, Tyskland, 16.-18. september, i forkant av BSSSCs årskonferanse. Tema for samlingen var trygge og motstandsdyktige samfunn, og ungdomsdelegatene forberedte sine bidrag til selve årskonferansen 19. og 20. september i Kiel. Fem ungdommer fra ØstsamUng deltok og hadde framtredende roller på årskonferansen.