Østlandssamarbeidets strategi
Representantskapet i Østlandssamarbeidet vedtok Strategi 2025-2028 på møte 1. november 2024
Last ned Strategi 2025-2028 her (PDF)
Last ned Kommunikasjonsstrategi for Østlandssamarbeidet 2020-2023 her (PDF)
Representantskapet i Østlandssamarbeidet vedtok Strategi 2025-2028 på møte 1. november 2024.
Østlandssamarbeidet er et interkommunalt politisk råd for Akershus, Buskerud, Innlandet, Telemark, Vestfold og Østfold fylkeskommuner (Oslo kommune er medlem fram til 31.12.2024).
I henhold til samarbeidsavtalens formålsparagraf skal Østlandssamarbeidet «bidra til å utvikle Østlandet som en bærekraftig og konkurransedyktig region i Europa med en regionalt balansert utvikling i landsdelen».
Prioriterte politikkområder
I strategiperioden 2025-2028 er (1) samferdsel og (2) energi, klima og miljø de to prioriterte politikkområdene for samarbeidet.
Samferdsel
Østlandssamarbeidet tar et tydelig grep om fremtidens samferdsel. Ved å stå sammen jobber fylkeskommunene for å utvikle en mer bærekraftig og effektiv transportløsning for hele regionen. Sammen skal de sikre bedre veier, kollektivtransport og mobilitetsløsninger som møter behovene til både innbyggere og næringsliv.
Energi, klima og miljø
Fylkeskommunene på Østlandet samarbeider for å sikre en bærekraftig utvikling. Gjennom felles innsats skal de øke produksjonen av fornybar energi, tilpasse seg klimaendringer og ta vare på naturen. Sammen skal de bygge en region som er både miljøvennlig og fremtidsrettet.
Østlandssamarbeidets roller
Østlandssamarbeidet er et felles verktøy for fylkeskommunene på Østlandet. Samarbeidet bygger på konsensus. Aktivitetene som iverksettes gjennom Østlandssamarbeidet skaper merverdi for fylkeskommunene og baserer seg på deres felles behov og ønsker.
Felles stemme i interessepolitikken
Fylkeskommunene samarbeider interessepolitisk for å bidra til at beslutninger er i tråd med deres felles interesser innen de prioriterte politikkområdene. Ved å stå sammen i det interessepolitiske arbeidet får fylkeskommunene større gjennomslag.
Arena for læring og erfaringsutveksling
Østlandssamarbeidet er en politisk og administrativ samarbeidsarena hvor fylkeskommunene drøfter saker av felles interesse. Arenafunksjonen legger til rette for at fylkeskommunene kan utveksle informasjon og erfaringer for å løse egne oppgaver på en bedre måte.
Rollen som læringsarena innebærer også å tilrettelegge for kontakt og dialog med aktører utenfor fylkeskommunene.
Ressursbesparende samarbeid og koordinering
Fylkeskommunene iverksetter felles prosjekter gjennom Østlandssamarbeidet der dette er effektivt og gir bedre ressursutnyttelse. Felles aktiviteter, arbeidsdeling og koordinert deltakelse på ulike samarbeidsarenaer gir en ressursbesparende merverdi for fylkeskommunene både finansielt og med hensyn til tidsbruk.
Fylkeskommunene samarbeider også om å mobilisere andre aktører i fylkene til deltakelse i relevante prosjekter og programmer.
Fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle innebærer en åpen og utadvendt tilnærming til andre aktører i fylkene i landsdelen. Dette gjenspeiles i Østlandssamarbeidets aktiviteter der det er relevant. Samarbeidet legger særlig vekt på å tilrettelegge for ungdomsmedvirkning og å inkludere ungdom i Østlandssamarbeidets virksomhet, gjennom et nettverk for de fylkeskommunale ungdomsrådene i landsdelen, ØstsamUng.
Organisering
Representantskapet er samarbeidets øverste politiske organ og vedtar årlige handlingsplaner og budsjett for å operasjonalisere visjonene i strategien. Strategien gjennomgås og revideres etter behov etter hvert kommune- og fylkestingsvalg.
Ved behov kan representantskapet opprette andre politiske organer for å følge opp prioriterte politikkområder og aktuelle saker.
Arbeidet i representantskapet er understøttet av et administrasjonsutvalg med fylkeskommunenes øverste administrative ledere. Administrasjonsutvalget oppretter andre administrative organer ved behov.
Samarbeidet har et eget sekretariat. Sekretariatets rolle er å forberede og følge opp møter i Østlandssamarbeidets organer, og tilrettelegge for at fylkeskommunene kan få interessepolitisk gjennomslagskraft, ha arenaer for læring og erfaringsutveksling, og kan utvikle ressursbesparende initiativ.
