Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan (NTP) er en langsiktig plan som utarbeides av den norske regjeringen for å styre utviklingen av transportsektoren i landet. Planen dekker en tidshorisont på tolv år, rulleres hvert fjerde år og gir retningslinjer for investeringer innen vei, jernbane, kollektivtransport, luftfart, havner og mer. Innholdet i NTP har stor betydning for fylkeskommunene på Østlandet, da det påvirker utviklingen av infrastruktur, transportmuligheter, bærekraftige transportløsninger og økonomisk vekst.

Gjennom Østlandssamarbeidet utformer fylkeskommunene i landsdelen felles mål og strategier på samferdselsområdet. I arbeidet med NTP innebærer dette at man forsøker å samle seg om felles prioriteringer som landsdelen skal stå sammen om. Felles prioriterte innsatsområder følges opp i det interessepolitiske arbeidet overfor politikere og beslutningstakere på nasjonalt nivå og mot andre viktige målgrupper.

Som en del av arbeidet med å utvikle felles NTP-posisjoner, involveres fylkeskommunene aktivt underveis i prosessen. En egen faggruppe med representanter fra alle fylkeskommunene deltar i arbeidet med å samle inn data og kunnskap, eksempelvis trafikkanalyser, regionale transportbehov, miljømessige hensyn osv. Fylkeskommunene har i dette arbeidet god dialog med egne kommuner for å sikre at regionale/lokale prioriteringene blir tatt hensyn til undervegs. Østlandssamarbeidet har også en egen administrativ samferdselsgruppe som drøfter felles posisjoner på samferdselsområdet. Her deltar samferdselssjefene.

Beslutning om felles posisjoner og NTP-prioriteringer tas av representantskapet i Østlandssamarbeidet og/eller av fagpolitisk utvalg slik at man har en tydelig politisk forankring og eierskap til det interessepolitiske NTP-arbeidet.

Gjennom aktiv deltakelse i NTP-prosessen kan fylkeskommunene gjennom Østlandssamarbeidet få større gjennomslag overfor transportetatene, Samferdselsdepartementet og Stortinget. Dette handler om hvordan midlene på samferdselssektoren blir fordelt og hvilke transportprosjekter som prioriteres. Arbeidet med InterCity har her vært spesielt viktig.

Samarbeidet øker sannsynligheten for at det blir investert i transportløsninger som bedrer infrastrukturen og fremkommeligheten i hele landsdelen og som knytter de ulike delene av Østlandet tettere sammen. Klima- og miljøhensyn blir stadig viktigere også i samferdselssektoren. Samarbeid mellom fylkeskommunene gjør det enklere å få gjennomslag for prosjekter som bidrar til lavere klimagassutslipp og mindre naturødeleggelser.

Samarbeid for å bygge en helhetlig og gjennomgående transportinfrastruktur stimulerer til økonomisk og balansert vekst i landsdelen. I NTP-arbeidet handler dette om utvikling av grønne transportkorridorer, bedre tilrettelegging for næringslivet og utvikling av velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner.

I innspillene sine til Samferdselsdepartementet har fylkene på Østlandet lagt vekt på klima og miljø, kollektivtransport, jernbane og vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Myndighetene må øke satsingen på klimavennlig transport. Dette kan gjøres gjennom å prioritere kollektivtransport, jernbane og sykling. Kollektivtransporten må styrkes for å gi folk et godt alternativ til bil. Dette kan gjøres gjennom økte investeringer i infrastruktur og nye buss- og togtilbud. Jernbanen er et viktig virkemiddel for å redusere klimautslippene og for å skape et mer effektivt transportsystem. Myndighetene må derfor øke satsingen på jernbaneutbygging. Det er også behov for å ta tak i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Dette er en utfordring som har vokst seg større i løpet av de siste årene, og som har negative konsekvenser for trafikksikkerheten, fremkommeligheten og miljøet.

I arbeidet inn mot Stortingets behandling av NTP 2025-2036 vektlegger Østlandssamarbeidet klima og miljø i enda større grad enn tidligere. Ny NTP må være en plan for å nå klimamålene og der kollektivtransport og jernbane gis høy prioritet. Østlandssamarbeidet har så langt oversendt følgende posisjonsnotat og høringsinnspill vedrørende NTP 2025-2036 til nasjonale transportmyndigheter og nasjonalt politisk nivå.

• Felles NTP-innspill i møter med Samferdselsdepartementet (oktober og november 2023) (PDF)
• Høringsinnspill (juni 2023) (PDF)
• Posisjonsnotat (desember 2022) (PDF)

Fagpolitisk utvalg godkjente i møte 25. april 2019 Østlandssamarbeidets felles strategiske innspill til NTP 2022-2033. Målet er å bygge et moderne og bærekraftig transportsystem på Østlandet som bidrar til å nå klimamålene, styrke næringslivet og skape en bedre hverdag for innbyggerne. De viktigste prioriteringene er fullføring av utbyggingen av jernbanen, inkludert ny Follobane og dobbeltspor på Drammenbanen, videreutvikling av T-banenettet i Oslo og Akershus, inkludert ny T-banelinje til Fornebu, utbygging av nye hovedveier, inkludert E18 og Rv3 og økte bevilgninger og prosjektfinansiering. For å oppnå målene i Østlandspakka er det nødvendig med økte bevilgninger til samferdsel. I tillegg må prosjektfinansiering innføres for å sikre en mer effektiv gjennomføring av utbyggingsprosjektene. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet på Østlandet. Dette er nødvendig for å sikre en enhetlig og koordinert utbygging.

Østlandspakka ble godkjent av kontaktutvalget på møte 5. juni 2015. Dette dokumentet ble oversendt Samferdselsdepartementet som Østlandssamarbeidets felles innspill til NTP 2018-2029 i juni 2015. Østlandspakka er et felles innspill fra Østlandssamarbeidet til NTP 2018-2029. Målet er å bygge ut et moderne og bærekraftig transportsystem på Østlandet. De viktigste prioriteringene er å fullføre utbyggingen av jernbanen, videreutvikle T-banenettet i Oslo og Akershus, og fullføre utbyggingen av hovedveiene. For å oppnå dette er det nødvendig med økte bevilgninger til samferdsel, og prosjektfinansiering må innføres. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet, og Oslo kommune og fylkeskommunene må gis gode og forutsigbare rammebetingelser for den øvrige kollektivtrafikken.